I sin årlige rapport slår Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fast at det er stor nok gytebestand av villaks i elvene. Unntaket er Tana i Finnmark der bestanden har sunket jevnt og trutt i en årrekke på grunn av overbeskatning. Men i nesten alle de andre norske lakseelvene er det ikke lenger overbeskatning.
Har lykkes
Det betyr ikke at antall laks som kommer inn til kysten hvert år har økt nevneverdig. Lakseinnsiget er beregnet til 475.000 fisk i 2014; en halvering siden tidlig på 1980-tallet. Av disse ble 145.000 laks tilsvarende 31 prosent avlivet i sjøen eller i elvene.
–Årsaken til at vi nå slår fast at det med få unntak ikke foregår overbeskatning, er at man har lykkes med de strenge tiltakene som er gjennomført i elvene for å redusere uttaket av laks. Men har klart å kompensere for det reduserte innsiget ved å ta livet av langt færre fisk, sier Torbjørn Forseth, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
I rapporten, som offentliggjøres mandag, skriver lakseforskerne at stadig flere elver nå har en så stor gytebestand at elvene produserer for fullt.
–Betyr det at nedgangen i villaksbestandene er i ferd med å snu til oppgang?
–Det har vi ingen klare indikasjoner på. Men det er klart at når det nå er flere og flere bestander som er fullprodusert, så er det lov å håpe på det. Hvis beiteforholdene i havet skulle bedre seg, kan dette blir ordentlig bra i fremtiden, sier Forseth.
Men det er noen unntak i tillegg til Tana. Særlig gjelder det i Romsdal på Nordvestlandet som har slitt med høye lakselusnivåer i flere år. Også i Nord-Trøndelag ved Vikna er forskerne noe mer usikre; også der på grunn av lakselus.
«Påvirkninger fra lakseoppdrett er trolig viktige årsaker til spesielt lavt innsig av laks til deler av Vestlandet. Problemet med lakselus ser ut til å øke i utbredelse, og det er rimelig å anta at smittepress fra lakselus bidro vesentlig til svært lave høstbare overskudd i elvene i Trondheimsfjorden i 2013 og 2014. Det er nå Midt-Norge som har hatt den største reduksjonen i innsig av laks etter 1989. Det er fare for at smittepress fra lakselus kan redusere innsiget og høstbart overskudd i Romsdalsfjorden i årene som kommer, og også bestandene i Namsjorden kan rammes», heter det i rapporten.
Vil frede sjøørreten
Mens villaksen særlig kan være sårbar for påslag av lakselus når den som yngel drar fra elvene og ut i havet på våren, lever sjøørreten i kystnære farvann hele sommeren. Overvåkningsprogrammet Havforskningsinstituttet gjennomfører har vist store lusepåslag på sjøørreten.
–Vi kommer i rapporten med et klart råd om å frede sjøørreten i ytre fjordstrøk helt fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag, Vi mener det ikke er forsvarlig å høste av disse bestandene, sier Torbjørn Forseth.
Les også:
Norske bedrifter merker oljenedturen
NHO advarer mot avgift for lakse- og ørretnæringen
Kværner tildelt milliardkontrakt på Johan Sverdrup
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er et uavhengig råd med 12 medlemmer fra syv universiteter og institutter opprettet av Miljødirektoratet.
VRL beskriver gjennom årlige rapporter bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. (DN)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.