Eurosonens politikere har hittil – med et unntak for Hellas – forskånet investorer fra å ta tap på statsgjeld. Diskusjonene om nødhjelp til skatteparadiset Kypros kan være et vendepunkt.

Middelhavsøya har én million innbyggere, men er en finansiell gigant. Landets bankvesen utgjør et sted mellom syv og ni ganger størrelsen på landets økonomi – omtrent på nivå med Irland og Island før bankene i disse landene kollapset.

Nå er Kypros i samme situasjon. Landets banker er rammet både av krisen i Hellas og av en nedtur i eiendomsmarkedet på Kypros. Øyas økonomi, som stort sett består av finans, shipping og turisme, har gått inn i full revers.

Lenge har det sett ut til at situasjonen vil følge eurosonens mal for land i trøbbel. EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) stiller en rekke detaljerte krav til budsjettkutt og strukturreformer, politikerne kutter og pengene kommer.

I Kypros’ tilfelle har det vært snakk om en redningspakke på 17 milliarder euro, hvorav ti skal gå til rekapitalisering av landets banker. Det er småpenger i den store sammenheng, men veldig mye i forhold til kypriotisk økonomi.

Denne uken ble det klart at lysten på å sende penger i retning Kypros er minimal, spesielt i Tyskland. Tyske politikere sier rett ut at de ikke vil garantere for svarte penger fra Russland, med henvisning til hva som befinner seg på bøkene til landets bankvesen. Mistanken er at kypriotiske banker skjuler store summer unndratt beskatning.

Et land som har livnært seg på skatteflyktninger, kan neppe vente seg mye hjelp fra andre lands skattebetalere

Ifølge The Financial Times vurderer EU å kutte redningspakken med to tredjedeler. Mens redningspakken hele tiden forutsatte at aksjonærer og långivere til de kypriotiske bankene skulle være med på spleiselaget, innebærer det nye og mer radikale alternativet også å la innskyterne i bankene blø. Det samme gjelder landets långivere, det vil si de som har investert i kypriotiske statsobligasjoner.

Dette er bemerkelsesverdig fordi det går helt på tvers av EUs politikk. Selv om gjelden til Hellas til slutt ble redusert (mye tyder på at den må kuttes mer), har EUs politikere gang på gang gjentatt at Hellas har vært et helt spesielt tilfelle. Dette ble senest bekreftet av EUs økonomisjef Olli Rehn denne uken. Han avviste blankt at det ville være aktuelt å la låntagere til den kypriotiske stat få svi.

Samtidig som EUs politikere holder seg for nesen ved tanken på å drive redningsaksjoner for russiske oligarker, har de neppe glemt hvor dystre utsiktene i eurosonen var for bare få måneder siden. Frykten er at en kollaps på Kypros vil føre til ny panikk i eurosonen. De siste ukene har utsiktene til valgseiere for Berlusconi i Italia og korrupsjonsskandalen i Spania minnet politikerne på hvor skjør den finansielle freden i eurosonen er.

ECB-sjef Mario Draghi har advart på sterkeste om at konsekvensene av ikke å redde Kypros vil kunne bli dramatiske.

Svakheten med redningspakkepolitikken er at den ikke løser det grunnleggende problemet, som er for mye gjeld. Den opprinnelige redningspakken til Kypros forutsetter en gjeld neste år på 140 prosent av bnp. De fleste er enige om at det er urealistisk. I den alternative og mer brutale varianten er gjelden redusert til et nivå på 77 prosent. Dersom EUs politikere skulle gå for den opprinnelige planen, er sjansene store for at de vil få en ny krise i fanget om ikke lenge.

Politisk synes valget åpenbart. Et land som har livnært seg av å huse skatteflyktninger fra omverdenen, kan ikke vente seg mye hjelp fra andre lands skattebetalere.

De har, på et vis, allerede betalt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.