- Min datter fant ut av hva man kan gjøre med en iPad på et par timer, og hun er 14 måneder gammel, skriver en Twitter-bruker.

Opplevelsen av å eie en splitter ny iPad 2 eller Galaxy Tab nettbrett kan bli en kortlevet glede hvis man også har barn. Svært mange opplever at lykkerusen varer fra butikken og inn døren hjemme – så oppdager de at det ikke lenger er deres maskin – den tilhører barna.

- Noen foreldre kjøpte faktisk iPad og iPhone til sine barn på 20 måneder for å unngå at barna krangler med dem om deres iPhone, skriver ”sforshell” på Twitter.

Les også om pionerbarnehagen Myrertoppen: - Jeg flyr!

- Gullgruve for de yngste
Det slående er hvor unge mange av brukerne er.

- 5 måneder gammel, og hun kan allerede bruke iPaden, melder Ralph Smith, via Twitter.

Ettåringer finner ofte fort ut av hvordan man drar ting over skjermen og aktiverer ulike lyder eller tegner. Og de er ikke gamle før de åpner og lukker programmer som de vil.

- For de aller yngste kan dette være en gullgruve. Her er det bare et spørsmål om tid før det tar fullstendig av, mener Barbro Hardersen i Senter for IKT i utdanningen.

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli – og Kunnskapsdepartementet har bestemt at barnehagene skal inn i IKT-utdanningsløpet. Det er dette Hardersen jobber med, og hun har klokkertro på at ulike typer peke-styrte maskiner nå har senket "aldersgrensen" kraftig i forhold til tradisjonelle pc-er.

- Det et en unik mulighet for de aller yngste. Det gir de yngste lettere tilgang til det digitale univers og det finnes ingen nedre aldersgrense på manøvrering på trykkskjermene, sier hun.

Tobias i Andy Warhols drakt: Ann-Hege Lorvik Waterhouse jobber med kunstformidling for barn ved Høyskolen i Oslo og har blant annet latt barn eksperimentere med fargefiltere.
Tobias i Andy Warhols drakt: Ann-Hege Lorvik Waterhouse jobber med kunstformidling for barn ved Høyskolen i Oslo og har blant annet latt barn eksperimentere med fargefiltere.

Digital barnekunst
Det synet deler også Ann-Hege Lorvik Waterhouse, som jobber med kunstformidling for barn ved Høyskolen i Oslo.

- Touchteknologien ligger så nært opp til hvordan barn bruker kroppen på, det er mer logikk i det, sier hun, og forteller om et fotoprosjekt der barn tar bilder av hverandre og legger på ulike fargefiltere – i ren Andy Warhol-stil.

Waterhouse har blant annet jobbet med såkalte ”smartboards”, trykkfølsomme tavler, og mener mediet har store fordeler. Men hva er ulempene? Skrekkbildet av barn og pc er nok rekke på rekke med passifiserte små barn bak hver sin pc, eller måpende usosiale ansikter som aldri klarer å rive seg løs fra spill.

-Jeg tror definitivt ikke det er passiviserende. Det er gjerne flere barn med når de gjør noe, og det skapes et spennende samhandlingsrom, sier Waterhouse.

For mye søppel
-Er det en fare for at det blir noe kunstig over leken?

-Det er alltid fint med vanlige puslespill, men også de digitale. Jeg sier ja takk begge deler. Det er denne fremtiden barna vokser opp i, og det er en form for respekt for barna at vi tar i bruk teknologien og tilpasser den sammen med barn, sier hun, og kommer dermed inn på en svakhet ved dagens tilbud.

Det finnes rett og slett for mye søppel, både i Apples App store, i Android Market og andre steder. God pedagogisk programvare som kombinerer lek og læring er en soleklar mangelvare, og det finnes særlig lite på norsk. Derfor er det viktig at foreldre og barnehageansatte engasjerer seg og velger ut gode programmer og har et gjennomtenkt opplegg rundt bruken, mener Nina Bølgan, som jobber ved Høyskolen i Oslo og har vært engasjert i ikt i barnehagen i 12 år.

- Jeg er bekymret for barnehager der det spilles spill som de voksne ikke har noen peiling på hva inneholder. Du leser gjerne gjennom en bok for å vite at den passer barna og du før gjøre det samme her, sier hun.

Hun understreker at barna bør delta i å lage ting med de digitale verktøyene, og ser store muligheter for dette fremover.

-Vi har nå kurs der vi jobber oss gjennom ulike kreative programmer, sier hun.

Blir stort
Hardersen i IKT-Senteret tror vi står foran en rivende utvikling.

-Spørsmålet er om det vil finnes i alle barnehager som lekesak nummer én – det er ikke bare verktøy, sier hun, og påpeker at mye nå henger på utviklingen av gode programmer for pedagogisk arbeid.

Så langt er det imidlertid få barnehager som har slike verktøy.

- Barnehager kjøper det i liten grad fordi de ikke har penger til slikt, påpeker Bølgan.

Hardersen mener imidlertid dette vil prioriteres når bedre programmer kommer på plass og flere ser mulighetene. Hun mener også at disse maskinene er glimrende for de som trenger ekstra oppfølging.

- For spesialopplæring og språkopplæring av fremmedspråklige har dette et voldsomt potensial. Barna får umiddelbar respons og trenger ikke gå gjennom koding og avkoding i alfabetet. Det er veldig lekbetont læring, det ypperste vi har, fordi det engasjerer så vannvittig, sier hun.

"Alle" har samme erf#229
Salgstallene til de som har laget norske programmer viser at det finnes et marked blant norske foreldre. Tambar-bøkene som Gyldendal foralg har gitt ut har gått som varmt hvetebrød, og toppet lenge salgslistene. Også et Askeladden-eventyr fra Propell forlag gikk en kort periode til topps. Men mange av programmene som nå prøves ut i norske barnehager er med engelsk tekst.

-Dette har vi ikke noen tall for, sier Anders Elbak i IDC, om hvor stor innvirking barna nå har på pc-og nettbrett-markedet.

Men han tviler ikke på at barns bruk øker etterspørselen, og han har selv erf#229er med hvordan dette virker.

- Når jeg kommer hjem har jeg ikke lenger min smarttelefon, den har min datter på 3 år, sier han.

Les også om pionerbarnehagen Myrertoppen: - Jeg flyr!

Les også: - iPad vil dominere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.