Trusselsituasjonen mot norsk jord er mer eller mindre uendret i forhold til hva den var for et år siden. Men trusler i det digitale rom, eller cybertrusler som etterretningstjenesten kaller det, har de siste årene vokst kraftig.

- Digitale trusler fra fremmede stater er like store som trusler mot norsk jord, luftrom og havområder. Det spesielle med disse truslene er at trusselnivået er konstant og at angrepene kan komme uten forvarsel. Man kan si at vi er under konstant angrep, sier forsvarsminister Espen Bart Eide (Ap.).

Han mottok i dag den offentlige rapporten Fokus 2012 fra Etteretningstjenestens leder generalløytnant Kjell Grandhagen. Fokus 2012 er en ugradert rapport som beskriver de største truslene mot Norge og de områdene man følger spesielt med på i Etteretningstjenesten.

- Den største trusselen mot Norge er fortsatt internasjonal terrorisme, spesielt militant islamisme, men cybertrusler er nummer to på listen, sier Grandhagen.

Digitale trusler deles inn i to kategorier: Den ene er «gutteromstrusler» og den andre er infiltrasjon og angrep fra fremmede stater og fremmedstatlige tjenester.

- Cyberangrep i statlig regi er i en helt annen kategori enn alle andre trusler. Mange stater eller deres stedfortredere kan slå ut store deler av vår infrastruktur og kommunikasjon uten forvarsel, forklarte Grandhagen under en presentasjon i Forsvarsdepartementets regi i dag.

Cybertrusler i statlig regi er lagt opp langsiktig, for eksempel med at man over tid trenger lenger og lenger inn i kritiske systemer slik at man til slutt kan ta over kontrollen over dem hvis nødvendig. Det internasjonale etteretningsmiljøet avekker stadig infiltrasjoner som har pågått i flere år allerede.

Rekrutterer lokalt
I sin rapport skriver Etteretningstjenesten at terrororganisasjonen Al Qaida er svekket, men at de har fokusert mer av sin rekruttering mot de landene hvor terroraksjonene skal foregå. De vil altså trene opp nordmenn til angrep i Norge.

- Etteretningstjenesten har rett til å følge med på disse individene når de forlater Norge, og kan overvåke deres bevegelser. Det kan gjelde alle som oppsøker ekstreme miljøer i utlandet eller reiser til en treningsleir i regi av en terrororganisasjon, sier Grandhagen.

Et nytt prioriteringspunkt på Etteretningstjenestens liste etter 22. juli er å følge med på omsetningen av bombekomponenter og andre potensielt farlige varer.

- Vi har ikke hjemmel til å overvåke nordmenn i Norge, men vi kan følge med på hvem som kjøper hva fra utenlandske butikker på nettet, sier Grandhagen.

Juridiske skranker
Etteretningstjenesten og Forsvarsdepartementet ønsker seg mer og enklere utveksling av informasjon mellom Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Etteretningstjenesten. Det er allerede satt opp et felles analysekontor, men strenge norske regler for personvern gjør det til tider komplisert for de to etatene å jobbe sammen, en problemstilling tidligere PST-sjef Janne Kristiansen jobbet mye for å løse.

- Vi må ha nærmere kommunikasjon mellom PST og e-tjenesten. Truslene vi står overfor endres av og til på nanosekunder, og da kan det ikke finnes juridiske skranker som hindrer informasjonsflyten, sier Grandhagen.

Les også:
240.000 nordmenn utsatt for id-tyveri
Hacket kontoen til 25 DNB-kunder
Sjekk hvem som vet "alt" om deg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.