Så langt i år har Datatilsynet mottatt rundt 8500 henvendelser med spørsmål om data og overvåking i Norge. Av disse var hele 20 prosent knyttet til overvåking i arbeidslivet. Det er en økning med fem prosent fra hele fjoråret.
- Her er det snakk om to faktorer. For det første har overvåkingsutstyr blitt billigere, og for det andre er det blitt enklere å drive overvåking på arbeidsplassen. Disse faktorene vil drive denne trenden til nye høyder, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Kameraovervåking, GPS-avlesning og sjekking av epost er de vanligste temaene ansatte spør tilsynet om hjelp med.
Feil vei
Tre fjerdedeler av henvendelsene tilsynet har mottatt om overvåking på arbeidsplassen er fra ansatte. Thon synes det er skuffende at bedriftene ikke jobber hardere for å unngå slike problemer.
- Arbeidsgivere burde ha en interesse av å gjøre dette på riktig måte ved første forsøk. Det er ikke en veldig komplisert prosess, sier han.
Thon forventer at henvendelser i forbindelse med arbeidslivet, spesielt fra ansatte, vil øke kraftig i årene som kommer.
- Dessverre virker det ikke som det er noen grunn for å tro at henvendelsene fra arbeidsgiverne vil øke, men fordi temaet blir stadig mer aktuelt vil vi nok få flere forespørsler fra ansatte. Utviklingen går etter min mening i helt gal retning, fortsetter han.
Flere store saker
Så langt i år har Datatilsynet gjennomført ti tilsyn, etter klager fra ansatte om overvåking. En av de siste sakene i media om dette dreide seg om Ryanair. Flyselskapet hadde hengt opp et kamera på pauserommet. Problemet i denne saken var at kameraet tok foto av hele rommet, og ikke bare safen, som sto i et hjørne.
- Når man setter opp kamera på arbeidsplassen må det være en veldig god grunn som veier tyngre enn de ansattes personvern, sier Thon.
Han understreker at i kontorbedrifter, hvor det ikke forvaltes store penger, er det sjelden noen grunn til å sette opp kamera.
To av sakene Datatilsynet har vært involvert i så langt i år har endt med bøter, begge gangene ble boten på 600.000 kroner til henholdsvis Gjensidige og Skan Kontroll.
Datatilsynet understreker at de kun gir bot i spesielt grove tilfeller, ellers ber de kun bedriften fjerne det problematiske utstyret.
Alt kan sees
- Hva kan sjefen finne ut om deg mens du er på jobb?
- Det er utrolig mye. Sjefen kan for eksempel sjekke hva du printer, lese av nøkkelkortbruk, kantinekort og epost. Alt du gjør er egentlig synlig. Til og med nettbruken din lagres gjerne i en server i kjelleren et sted, sier Thon til DN.no.
- Har dere noen gang fått henvendelser fra noen som mistenker at sjefen har tittet på nettbruken deres?
- Ja, det har vi, det er langt fra en av de vanlige henvendelsene, men det har skjedd, sier Thon.
Han understreker at det finnes strenge regler for overvåking av ansatte på arbeidsplassen, og at det er meget bekymringsfullt at mange arbeidsgivere ikke setter seg inn i dette regelverket.
Transport og hotell
Ifølge tilsynets statistikker er det transportbransjen og hotell- og restaurantbransjen som er verst når det gjelder overvåking av ansatte.
- Mange tenker ikke over at det som regel kun er å anonymisere den dataen man samler inn for at en skal unngå problemer. Folk synes som regel også det er greit med et kamera dersom de får lov til å være med å bestemme hvordan overvåkingen skal gjøres, sier Thon.
Les også:
Ber ambassaden undersøke overvåkningspåstander
Oppklarer 1,8 prosent av alle mobiltyverier (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.