- For halvannet år siden bestemte verdens største internettselskap seg for å samle all informasjonen sin i en stor informasjonsbank. Det er nettopp dette jeg mener er bekymringsfullt. Det betyr i praksis at selskapet vil kunne lage seg en tidslinje for hver bruker som inneholder alt fra personopplysninger til hvilke steder du har søkt på i karttjenesten.
Selskapet som direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet snakker om er Google. Det siste året har temaet datainnsamling fått svært mye oppmerksomhet. Mange har stilt spørsmål om hvor mye de forskjellige internettselskapene faktisk vet om deg og hvordan informasjonen din brukes.
Sjefen i Datatilsynet understreker at han er sikker på at datainnsamling, eller Big Data som det ofte kalles, er kommet for å bli og at det er en trend som bare vil vokse. Spesielt fordi det er et så godt virkemiddel for reklame- og markedsføringskampanjer.
Samtidig advarer han om at det kan oppstå problemer når noen selskaper får vite for mye.
- Problemet, eller faren, oppstår først når et selskap vet alt om deg, eller har samlet så mye informasjon at de kan tegne et ganske korrekt bilde av hvordan din dag ser ut, sier Thon.
Han mener det eneste selskapet som per i dag sitter med en slik oversikt, er nettopp Google.
Mangler svar
Thon understreker at Datatilsynet har en god dialog med Google, men at de fortsatt føler at de mangler svar på hva slags informasjon selskapet sitter på.
- De fleste av de store selskapene er flinke til å svare oss når vi spør hva forskjellig informasjon brukes til, men når det gjelder Google er det fortsatt noe usikkerhet, sier han.
For tiden er Google i hardt vær i flere europeiske land. Hele seks saker er åpnet mot selskapet i løpet av det siste året. I Tyskland, Italia, Nederland, Spania, Frankrike og Storbritannia er det nå stor sannsynlighet for at Google vil måtte betale bøter, skrev Wall Street Journal i oktober.
I søksmålene som så langt er blitt rettet mot selskapet risikerer det over 30 millioner kroner i bøter.. Datatilsynet i Norge melder imidlertid at det i denne omgang ikke vil kaste seg på søksmålsbølgen mot det amerikanske selskapet.
- Vi samler inn informasjon for å kunne gi alle brukerne våre en bedre tjeneste. Dette omfatter enkle ting som å finne ut hvilket språk du snakker, til mer komplekse saker som hvilke annonser du synes er mest nyttige eller hvilke personer som er viktigst for deg på nettet, skriver Google Norge på sine nettsider.
Teknologisk verden
De fleste handlinger en gjør på nettet setter spor. Dersom du fortar et internettsøk vil det søket bli lagret i søkertjenestens databaser. Når du bruker GPS, vil også dataen fra denne bli lagret, det samme gjelder selvfølgelig også informasjonen du legger ut på sosiale medier.
- Vi lever i en hverdag hvor det er utenkelig å ikke benytte seg av internett, eller sosiale medier, og jeg tror det er naivt å tro at du ikke legger igjen dataspor. Jeg tror heller ikke det å legge igjen spor er farlig, eller skummelt i seg selv, fordi sporene gjerne er så stykket opp og lagret på så forskjellige steder at det ikke går an å tegne et fullstendig bilde, sier Thon.
- Så lenge denne informasjonen oppbevares separat og slettes når den skal vil ikke dette bli noe problem, men når Google samler all sin informasjon på ett sted blir jeg bekymret, sier han.
Les også:
Internettgiganter krever endringer i personvernlovene i USA (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.