Hackeren gikk i flere år på jakt etter folks aller mest private bilder, og det fikk store følger for de som ble rammet.
- Det er personer som har fått problemer, med kjærester og ekskjærester. Han var på jakt etter intimbilder, sier statsadvokat ved det nasjonale statsembedet, Geir Evanger, som førte saken i Høyesterett.
Hackeren ble dømt til fengsel, men retten avviste alle krav om erstatning fra de som ble rammet. Dagens lovverk krever nemlig at materialet må være publisert for å utløse erstatningskrav, heter det i dommen.
- Den typen inntrenging på pc kan oppleves som verre enn at noen roter rundt i huset ditt, noe du kan få erstatning for, påpeker Evanger.
Siden dommen er falt i Høyesterett får den følger for kommende saker av samme type.
Les også: Nordmann dømt for å hacke 66 millioner kontoer
Urimelig
Dommen går imidlertid langt i å antyde at dette ikke er rimelig, selv om loven er slik i dag.
- Det er ikke så ofte høyesterett gir slike signaler til lovgiverne, sier direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.
Han påpeker at det er en utfordring for lovgivingen å følge med i den teknologiske utviklingen. Det bærer da også dommen i Høyestrett preg av, der paragrafer fra langt tilbake på 1900-tallet inntar hovedscenen i en sak om moderne teknologi.
Fritt frem på ulåst pc?
Den tiltalte var kjent som datakyndig i banken der han jobbet, og ble bedt om hjelp til å fjerne virus på pc-en til en kollegas samboer. Han fikk passordet til pc-en hennes og takket for tilliten ved å stjele bilder, innlogging til epost og kredittkortnummer, blant annet. Dette ble hackeren frikjent for.
- Slik jeg forstår dommen så kan du ikke straffes etter datainnbruddparagrafen hvis du har legal tilgang ti hele pc-en, sier Evanger.
Høyesterett mener nemlig at hackeren ikke har brutt noen sperrer for å komme til denne informasjonen. Hadde han åpnet et fysisk brev kunne han blitt dømt til opptil to års fengsel etter denne paragrafen.
Dette kan få følger for andre saker.
- Det er utvilsomt mange som har tilgang på andres pc-er, sier Evanger.
Det kan være it-personell på jobb eller ved reparasjoner. Og mange får fra tid til annen tilgang til andres pc-er.
Hva nå?
Dommen betyr ikke at det er lovlig å kopiere fritt fra slike maskiner, men det ville vært enklere juridisk hvis man kunne bruke denne paragrafen, mener Evanger. Nå må straffeforfølgelsen baseres på gamle lover som fremstår som rimelig perifere i forhold til forbrytelsen.
Evanger viser til straffelovens paragraf 390 A, som omhandler skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd. Dette er typisk beregnet på telefonterror, men er kanskje den eneste paragrafen som nå kan prøves i slike tilfeller som åpner for fenselsstraff. Alternativet er en paragraf som omhandler rettsstridig bruk av "løsøre", men den kan kun gi bøter.
- Det er en gammel ordlyd, men kan kanskje komme til anvendelse, sier Evanger.
- Det høres ikke ut som en helt betryggende formulering?
- Nei det kan du si. Men det er slikt vi må teste ut, sier han.
Må folk kryptere bildene sine?
Thon mener også man fort kommer inn i gråsoner med disse bestemmelsene.
- Hvis du har vært innom sjefens pc for å skrive ut noe og leser et par eposter – rammes det av disse bestemmelsene? spør han.
Han mener saken illustererer hvor viktig det er for bedrifter at ikke folks samvittighet er det eneste som stopper dem fra å misbruke informasjon. Man må ha rutiner og sperringer. For vanlig folk kan dette svært vanskelig, innrømmer han.
Les også: Nordmann dømt for å hacke 66 millioner kontoer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.