- Arbeidslivet har gått fra å være tidsregulert til å bli kvalitetsregulert. Nå er det å levere i tide bare én del av kravet, resonnerer sosialantropolog og professor Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo overfor Dagensit.no.
Teknologiske nyvinninger har gjort det stadig lettere å gjøre jobben på vei til og fra jobb. Utviklingen har kommet snikende, og skjøt virkelig fart da smartelefoner og mobilt internett begynte å bli allemansseie for to år siden.
En undersøkelse InFact har gjort for Dagens It viser at mange jobber mens de reiser kollektivt til jobben.
Rundt åtte prosent av mennene oppgir at de jobber mer enn fem timer per uke til og fra jobb. For folk under 40 år og folk på Østlandet er trenden tydelig – i begge gruppene oppgir rundt 40 prosent at de bruker inntil én time av sin ukentlige reisetid på jobbing.
Les også: Jobber på tog, trikk og buss – får ikke betalt og Slik jobber du til og fra jobb
Jobber gratis
Undersøkelsen viser også at svært ofte er jobben man gjør på vei til og fra arbeidsplassen ikke tellende arbeidstid. Altså bruker de ansatte i stor grad det som er definert som fritid til å utføre arbeidsoppgaver.
Sørhaug mener det nye arbeidslivet gir stor grad av frihet, samtidig som det byr på flere utfordringer:
Hvordan man skal egentlig måle arbeidsinnsats - hvis ikke tid lenger er den beste målenhenten for om man har gjort jobben sin?
Munch & co
- Det blir vanskelig når tid blir borte som en reell verdsettelsesmekanisme. Vi betaler fortsatt en timelønn, men det er ikke det vi egentlig betaler for. Litt pervertert kan man si at det er ikke det at du har vært på jobb i åtte timer du får lønn for, men det du har fått utført, sier Sørhaug.
Han trekker frem et eksempel fra begynnelsen av forrige århundre da maleren Edvard Munch hadde påtatt seg å lage portretter av barna til en rik mann. Da bildene var ferdige lurte oppdragsgiveren på hva Munch skulle ha. Den kjente kunstmaleren mente 4.000 kroner var riktig pris. Den rike mannen gikk i bakken og mente det var en enorm pris for tre dagers arbeid.
- Tre dager og 25 års erf#229, skal Munch ha parert.
Sørhaug har i en årrekke forsket på og holdt foredrag om det nye, grenseløse arbeidslivet, men selv han må innrømme at det er blitt langt mer grenseløst enn han hadde forestilt seg.
Les også: : - Går til sengs og våkner opp med iPhone
Før solgte man tid, nå kvalitet
Sørhaug minner om at den klassiske industriarbeideren var på jobb i åtte timer og gjorde det den ble satt til. Du solgte tiden din, rett og slett.
- Nå driter de i om du jobber åtte timer dagen eller ei, bare kvaliteten er god nok, sier Sørhaug og legger til at kvalitetskravet kan skape bekymring hos den ansatte fordi den stadig lurer på om man leverer god nok kvalitet og om man er god nok.
- Det er forskjell på å selge tid og selge seg selv, påpeker han.
Han mener at såkalt konvergerende teknologi har gjort arbeidet mer interaktivt. Samtidig som du ikke behøver å være fysisk tilstede for å gjøre jobben, noe som ofte er et gode, kan det være vel så krevende å balansere jobb og privatliv når man er tilgjengelig hele tiden.
- Du får ikke frihet gratis, påpeker professoren og arbeidslivseksperten.
Fra kontordør til skjerm
Han bruker seg selv som eksempel:
- I gamledager måtte jeg være i nærheten av bøkene og arkivene min for å gjøre jobben, men nå kan jeg ha dem med meg i lommen, sier han og legger til:
- Mitt kontor har ikke lenger en dør, men en skjerm der alt siver inn. Da må du på en måte gjøre deg selv utilgjenglig. Det er viktig for de fleste.
Sørhaug mener det nye, interaktive arbeidslivet ikke bare er positivt for de ansatte.
- Det stilles store krav til hva kvalitet skal være. Dette er et arbeidsliv som er grådig, et sted du er tjent med å ta på deg interessante oppgaver. Det er ingen grenser, og da blir det mye lettere å utbytte seg selv, sier sosialantropologen og minner om at det kan føre til at arbeidslivet invaderer hjemmet ditt.
Utslitt vs. utbrent
- I det gamle arbeidslivet ble vi utslitt, mens nå blir vi utbrent, spissformulerer den tidligere seniorforskeren ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
- Ny teknologi fører med seg nye former for tvang og kontroll.
Han legger spesielt merke til at kontrollformene har endret seg:
- De indirekte kontrollformene, slik som selvrapportering, har økt. Sjefen utøver kontroll over selvkontroll, så du må drive mye selvkontroll som viser at du har gjort jobben din, sier Sørhaug. Han trekker frem boken Audit Society skrevet av den kjente engelske revisoren Michael Power. Power beskriver et samfunnet der det er viktigere å rapportere riktig, enn å gjøre jobben riktig.
Tok feil
Dessuten mener Sørhaug at arbeidslivet ikke har blitt så uhierarkisk som han selv hadde ventet.
For ti år siden trodde han vi ville få et samfunn der muligheten for direkte kontroll ville bli mindre og hvor lederne måtte gi sine ansatte rett til å utøve skjønn. Hans hovedtese var at de som kom inn på bunnen var smartere enn de på toppen.
- På universitetet har det for eksempel alltid vært sterkere kompetanse på bunnen enn på toppen, hevder han.
- Jeg trodde man skulle få veldig mye flatere organisasjon og at alle ledere ønsket seg motiverte, ansvarlige og lærende medarbeidere, sier han før han fortsetter:
- Men jeg har selv vært leder, og jeg tror alle ledere vil ha i pose og sekk. Ansvar uten kontroll er ukomfortabelt, sier han og påpeker at når jobben kan gjøres hvor som helst er lederens mulighet for å kontrollere blitt mindre.
- Det må være en balanse mellom kontroll og tillit. Det er viktig ikke å fremstille arbeidsgivere som et udelt onde, utdyper han.
- På kattepoter
Professoren mener endringen som ligger i at arbeidet i stor grad er blitt løsrevet fra arbeidsplassen, har skjedd mer eller mindre umerkelig. Derfor har ikke eksisterende avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstagere tatt den nye virkeligheten inn over seg.
- Det er som Nietzsche sa: Store forandringer kommer på kattepoter.
Sørhaug mener det er vanskelig å forlate et paradigme når du har laget et avtalesystem.
- Det er egentlig et teknisk problem det at ting skal være målbart. Jeg tror vi befinner oss i en situasjon der vi mangler normer for dette, sier han.
Likevel mener sosialantropologen at det har gode muligheter for å avklares i et land som Norge der organisasjonsgraden i arbeidslivet faktisk er på vei opp.
- Selv om vi er vant til å telle timer, er vi også vant til å forhandle med hverandre tross interessekonflikt.
Les også: : - Går til sengs og våkner opp med iPhone
Jobber på tog, trikk og buss – får ikke betalt
Har din hverdag blitt lettere ved hjelp av fleksibel mobil jobbing - eller føler du nå at du aldri har fri? Si din mening i forumet eller send oss innspill på e-post! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.