Analyse- og rådgivningsselskapet Core Group har gjort en analyse av det norske telekommarkedet med bakgrunn i lønnsomheten til norske operatører og tjenesteleverandører med omsetning over 10 millioner kroner.
Hovedfunnet i analysen er at 31 av 86 selskaper ikke har klart å skape verdier for sine investorer fra 2003 og frem til i dag. Måltallet Core Group har brukt er ROIC, avkastning på investert kapital.
- Har man en ROIC på under null, brenner man opp investorenes penger. Dette er tilfelle for en tredel av selskapene i undersøkelsen, sier senioranalytiker i Core Group, Salvador Baille.
Til sammenligning skaper 27 av selskapene en ROIC på mellom null og ti prosent, mens 28 selskaper tjener gode penger med en ROIC på over ti prosent. I denne kategorien finner man ofte selskaper som eier sine egne nett og har flere ben å stå på, som Telenor.
- Store problemer med å bli lønnsomme
Core Groups råd til teleoperatører som sliter med lønnsomheten er å fokusere på enten drift eller innovasjon. Det er kun én teleaktør i Norge som er stor nok til å greie begge deler like godt.
- Det beste er å spille på sine styrker, og satse på lokal merverdi snarere enn å gå rett i tvekamp med tjenesteleverandører som Apple og Google, sier Baille.
For norske teleselskaper som ikke har klart å gi sine investorer gevinst på investert kapital ennå, er det god grunn til å ta en grundig strategigjennomgang.
- De som har hatt negativ ROIC over tid vil erf#229smessig ha store problemer med å krype over streken og bli lønnsomme, sier Baille.
Core Group mener det er god grunn til å vurdere videre drift for disse selskapene.
- For disse selskapene er kanskje oppkjøp det beste alternativet, sier Baille.
- Misvisende
Mange av selskapene som havner i den ulønnsomme kategorien er bredbåndsselskaper i distriktene. Et av selskapene som har gått med stadig større underskudd de siste fem årene er Eidsiva bredbånd, som har bygget fiberoptisk bredbåndsnett i Hedmark og Oppland.
- Dette synes jeg vitner om lite kjennskap til situasjonen i norske teleselskaper. Nye eiere vil neppe løse situasjonen alene, kun et fortsatt forretningsmessig fokus vil gjøre det, og det er på plass allerede, sier daglig leder i Eidsiva bredbånd, Trond Skjellerud.
Han påpeker at store deler av den norske telebransjen, spesielt bredbåndsselskapene, tenker langsiktig. Dette er eierne inneforstått med.
- Det har vært et betydelig samfunnsengasjement fra blant annet kraftselskaper for å gi innbyggere i distriktene bredbåndsdekning overhodet, samt tilby konkurransedyktige tjenester med høy kapasitet. Uten disse satsningene ville svært mange være uten et akseptabelt bredbåndstilbud, sier Skjellerud.
Eidsiva bredbånd har bygget fibernett i en stor region, noe som krever mye kapital.
- Fiberutbygging er ikke noe man gjør stein på stein. Man må bygge i større områder når man først bygger ut, sier Skjellerud.
Bruker bare en liten del
Det har tatt lenger tid å få kunder i fibernettene enn man hadde ventet.
- Fibertjenester har en del investeringskostnader for kundene, noe som har medført at kundeopptaket ikke har gått like fort som det var forutsatt i den opprinnelige forretningsplanen. Her ligger kjernen till utfordringene i bransjen, investeringer og kundeopptak går ikke hånd i hånd. Det vil bli lønnsomt, det tar bare lengre tid enn antatt. Foreløpig utnytter vi bare en marginal del av infrastrukturen vi har bygget ut, potensialet er svært stort, sier Skjellerud.
For Eidsivas bredbånds del spiller også andre faktorer en stor rolle i resultatet som hadde et underskudd i driftsresultatet på 93,4 millioner kroner i 2010.
- Mesteparten av underskuddet de siste årene er knyttet til ekstraordinære nedskrivninger, blant annet verdien av vår eierandel i Ventelo. Men i 2013 kommer vi til å oppnå vi positivt resultat før skatt, sier Skjellerud.
Les også: Selv lysets hastighet er ikke raskt nok (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.