En gigantisk skygge ruver over Jon Fredrik Baksaas i dét klokken tikker mot hans tiårs-jubileum som sjef for Telenor. Styrelederen i selskapet måtte nylig gå, og flere spør seg om Baksaas kan overleve regningen fra selskapets satsing i India. Hvis de trekker seg nå vil den bli på over 17 milliarder kroner.
Baksaas tidligere utenlandseventyr har dessuten også gått galt, mener analytikerne.
Likevel er det all grunn til å feire Baksaas ti år i Telenor - for aksjonærene har det vært en fest.
- Imponerende
For om Baksaas har bommet på nysatsinger, så får han toppkarakter når det gjelder å drive frem hvert selskap til suksess og lønnsomhet.
- Jeg tror mange stiller spørsmålstegn ved om Telenors oppkjøp de siste syv årene er verdiskapende eller destruerende, men Telenors drift har vært svært imponerende, sier Peder Strand, analytiker i Enskilda.
Han får støtte av analytiker Espen Torgersen i Carnegie.
- De er blant de beste i klassen på effektiv drift. Der er de helt i øverste divisjon, sier han.
Tallenes tale er klare. Telenor-aksjen har gitt dobbelt så god avkastning som snittet for Oslo børs, i en periode der den europeiske teleindustrien faktisk har hatt negativ avkastning.
Tusen for én
Baksaas begynte sin karriere som sjef med et saftig underskudd i 2002, men dette skyldtes nedbemanning og store nedskrivninger. Siden dette har milliardene rullet inn på Fornebu.
I de ni årene etter ”ryddeaksjonen” i 2002 har Telenor hatt et samlet resultat før skatt på hele 124 milliarder kroner, omtrent en tusenlapp for hver krone Basaas selv har tjent, inkludert fremtidig pensjon.
Les også: Prisen for Baksaas: 143 millioner kroner
I den samme perioden har selskapet delt ut 54 milliarder kroner til aksjonærene, i form av tilbakekjøp og utbytte, viser tall fra selskapet. Sammen med kursutviklingen har dette gitt en imponerende utvikling for aksjonærene.
De som har sittet på Telenor-aksjer helt siden børsnoteringen i 2001 har fått solid utbytte og kursøkning. Til sammen er verdiene nesten tre og en halv ganger høyere i dag enn i 2001. I samme periode har Oslo børs i snitt gitt en drøy dobling av verdiene, mens den europeiske telesektoren samlet har gitt negativ avkastning.
Hvis man regner fra Baksaas tok over har avkastningen faktisk vært enda mye bedre, fordi aksjen var helt nede i 26,6 kroner 21. juni 2002. Aksjonærer som satset på Baksaas og kjøpte aksjer den dagen har nå nesten femdoblet verdiene sine, med en avkastning på hele 386 prosent, ifølge tall fra selskapet.
Katastrofene
Men det kunne vært enda mye bedre mener Torgersen i Carnegie. Han tror Telenor-aksjen kan stige ti prosent hvis Telenor trekker seg ut av India nå – selv om dette betyr at alle de 17 milliardene de har investert vil være ugjennkallelig tapt.
- De kunne hatt enda sterkere utvikling, men har investert i områder der de ikke har fått avkastning . Noen av disse kan bli lønnsomme på sikt, men andre, som India, tviler vi på om noen gang kan gi positiv avkastning, sier Torgersen.
Les også: Telenor-nederlag i India er verdt 16 milliarder kroner
Ole Petter Kjerkreit i ABG Sundal Collier viser også til en fantastisk verdiutvikling i forhold til europeiske teleselskaper. Men en analyse han skrev i høst tegner et dystert bilde av nysatsingene under Baksaas. Det er snakk om svært store summer.
- De siste 7-8 årene har de investert om lag 55 milliarder i utlandet. Det har gitt dårlig avkastning, og det er svært lite sannsynlig at de noen gang vil få en akseptabel kapitalavkastning på disse investeringene totalt sett, sier han.
Ved siden av India trekker han frem Serbia og Danmark.
- Serbia har vært en katastrofe for aksjonærene. De investerte 12 milliarder i 2006. Det er en lønnsom operasjon, men de betalte for mye for den, sier Kjerkreit, som også betegner investeringene som er gjort i Danmark som ”helt elendige”.
På toppen av dette kommer India, og da er satsingen i tre land katastrofestemplet.
Investeringen i Sverige er heller ikke noe å juble for, mens Pakistan har gått bedre i det siste, uten at man kan si at denne satsingen i alle fall så langt har skapt god kapitalavkastning for aksjonærene, mener Kjerkreit.
- Vi må ganske mange år tilbake i tid for å finne oppkjøp eller ekspansjonsinvesteringer som kan karakteriseres som verdiskapende. Når verdiutviklingen i Telenor likevel i sum har vært meget god skyldes det både at selskapet har vært dyktig til å videreutvikle sine eksisterende posisjoner samt at den type eksponering som Telenor besitter, har opplevd en kraftig verdiutvikling over de siste ti årene generelt sett, sier Kjerkreit.
Resultat før skatt - Telenor 2000 - 2011 (millioner kroner)
Gullalderen
Da Telenor investerte på 90-tallet var det få andre ute i samme ærend, men siden har prisene på mobillisenser og selskaper skutt i været, og prisene har økt. Det kan være noe av grunnen til at nye kjøp er vanskeligere å regne hjem.
- Vi må tilbake til 2000 for å finne virkelige gode investeringer, med unntak av da de kjøpte flere aksjer i DTAC, sier Kjerkreit.
Telenor har hatt fantastisk suksess sine tidlige investeringer i Russland, Ukraina, Thailand, Malaysia, og Bangladesh, men dette er operasjoner som ble startet opp under Telenors gamle sjef, Tormod Hermansen på slutten av 90-tallet.
-Det er urettferdig å si at Hermansen gjorde alle de smarte kjøpene. Det er ikke bare å gjøre et kjøp, man skal levere på daglig drift, og det har Telenor gjort til gangs, påpeker Strand.
Strand mener måten Telenor har drevet frem selskap etter selskap til suksess, og jevnt over har slått konkurrentene i hvert enkelt marked. Men han mener oppkjøpene de siste årene har ødelagt mer enn det har skapt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.