Denne måneden er det planlagt avstemming i en av USAs mest kontroversielle lovforslag i nyere tid. Den foreslåtte loven kalles SOPA, som står for Stop Online Piracy Act.

Kort fortalt ønsker lovens sponsorer å demme opp for ulovlig distribusjon av musikk og film på internett, samt salg av uekte merkevarer, med hardhendte metoder. Dersom et nettsted - amerikansk eller ei - mistenkes for å tilby opphavsrettsbeskyttet materiale uten lov skal alle amerikanske nettilbydere blokkere nettstedet for sine kunder. I tillegg skal alle betalingsformidlere blokkere transaksjoner til nettstedet og søkemotorer skal filtrere dem bort fra søkeresultater i tillegg til å nekte dem å annonsere for sine tjenester.

Loven har møtt enorm motgang blant folk flest, blant annet med bakgrunn i at den hemmer et fritt internett og fremmer sensur. Mange mener også at SOPA tråkker på menneskerettigheter som ytringsfrihet og at slik nettsensur bare vil føre til mer overvåkning. Sikkerhetstruslene kommer som følge av at alle internettilbydere må manipulere internetts adressebøker og kommunikasjonsruter (DNS) og inspisere all trafikk til og fra sine kunder.

- Jeg er sjokkert av at våre lovgivere kan overveie å gå til slike skritt, som vil sette oss på linje med verdens mest undertrykkende nasjoner, skrev Google-grunnlegger Sergey Brin på i et innlegg på Google+ i desember, og viser til sensurpraksis i Iran, Kina og tidligere praksis i Libya og Tunisia.

Får virkning i Norge
Også andre-aktører har markert sterk motstand mot SOPA. Senest i dag meldte Wikipedias grunnlegger at Wikipedia ville bli steng i ett døgn for å markere hvordan effekten av SOPA kan bli. Wikipedia, som er et gratis oppslagsverk hvor alt innhold lages og redigeres av brukerne, er verdens sjette mest trafikkerte nettsted.

Mange har også antydet at giganter som Facebook og Google kan gjennomføre lignende aksjoner i protest. Ingen av disse nettstedene har imidlertid bekreftet noen planlagte aksjoner.

Dersom SOPA og lignende lovforslag innføres vil det få konsekvenser for langt flere enn amerikanske borgere som vil ha tilgang til piratkopiert materiale.

- I tillegg til å blokkere nettsteder er det jo også snakk om å fjerne de blokkerte nettstedene fra søkemotorenes resultater. I dag er alle de største søkemotorene basert i USA og det betyr at alle internettbrukere i verden blir rammet av en amerikansk lov, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

Politisk eksersis
Nå har etter hvert politkerne også skjønt at de er i ferd med å gjøre noe svært upopulært. Og attpåtil i et valgår. Flere senatorer og kongressmedlemmer som tidligere har støttet lovforslaget har nå gjort helomvending og stiller seg mot loven slik den fremstår i dag. Til og med en av de opprinnelige forslagsfremmerne sier at den ikke bør vedtas i sin nåværende form. President Obamas administrasjon har lagt ut et offisielt standpunkt mot loven på sine nettsider.

Lovens hovedforslagstiller har tatt til seg kritikken, og har lagt inn en såkalt «manager's amendment», et endringsforslag, som krever at de tekniske virkemidlene blir utredet ytterligere før loven behandles i kongressen og senatet.

- Jeg står fast på behovet for å beskytte amerikansk opphavsrett på internett, men ser at vi må bruke tid på å finne de riktige tekniske virkemidlene. Å manipulere DNS-systemet ser ut til å kunne ha uheldige følger for internetts integritet, sier senator Patrick Leahy, som er demokrat og representerer Vermont.

Senatet skal etter planen stemme over SOPA den 24. januar.

Les også:
Faller dette treet kan halve Norge miste mobilforbindelsen
Willoch: Krev erstatning når mobilnettet faller (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.