Analytikerne fikk vente lenge på det som trolig flest lurte på under Telenors kapitalmarkedsdag på Fornebu. Finansdirektør Richard Aa var nemlig plassert sist blant hovedtalerne - og i hans notater var et lite tall økt fra 1,6 til 2,0.
Tallet som holdt alle på pinebenken dreier seg om gjeldstaket Telenor påla seg selv etter at de hadde gått inn i India. Det økes nå fra 1,6 til 2,0 ganger ebitda-resultatet, som nå ligger rundt 30 milliarder kroner.
Dermed har Telenor nå rundt 40 milliarder kroner tilgjengelig, ettersom gjelden i dag er på rundt 20 milliarder kroner.
- Ingen hemmelig plan
Hva skal Telenor med disse pengene? Skal de kjøpe noe stort eller erobre et nytt marked, vise muskler i saken rundt Vimpelcom eller betale ut mer utbytte? Svaret på dette spørsmålet kunne fort gitt utslag på kursen - et nytt stort prosjekt trolig negativt, mens mange nok vil ta imot utbytte med glede.
Aa var nok pinlig klar over hvordan trekket kunne bli lest av marked og analytikere.
- Vi har gjort en ny øvelse for å sette denne grensen - uten noen agenda eller hemmelig plan om hva vi skal gjøre med dette, sa Aa
Tryggere verden - midt i kaoset
Han forklarte så relativt detaljert hvordan Telenor mener deres verden har endret seg siden taket ble satt.
- Vi var usikre på hvor krisemotstandsdyktige vi var, sier han, og viser til at det siden har gått bra, særlig i Asia.
- Vi har økt cashflow i Asia og holdt på den i Skandinavia gjennom finanskrisen, sier han.
Han understreker også at det nå er mindre usikkerhet knyttet til Telenors investeringsvolum i India, og at da taket ble satt var aksjene i Kyivstar under arrest og kunne bli tvangssolgt etter heftige rettsrunder i perifere russiske rettslokaler. Nå er Kyivstar fusjonert med Vimpelcom og plassert i et vestlig regime, og gir jevnlig utbytte i milliardklassen. Rettskranglene rundt selskapet har blusset opp igjen, men ingen truer med å tvangsselge Telenors andel.
Aa mener med andre ord at verden har blitt et tryggere, mer oversiktlig sted for Telenor de siste årene, på tross av pågående stridigheter rundt Vimpelcom, en alvorlig korrupsjonssak knyttet til deres partner i India og søksmål med heftige summer i Thailand. I tillegg ser altså verden ut til å være på vei inn i en ny krise, men Telenor sitter likevel stødigere i salen.
- ¿ men vi har ingen konkret plan om oppkjøp, understreket Aa, for kanskje tiende gang i løpet av presentasjonen.
Mer til aksjonærene
Så hva skal Telenor med pengene? En mulighet er å kjøpe seg opp igjen i Vimpelcom, hvis de vinner den retten i en pågående voldgiftssak. Telenor ble nemlig vannet ut mot sin vilje da Wind Telecom ble kjøpt opp. En annen, og svært aktuell mulighet er å betale mer til aksjonærene.
- Det kan gi mer utbytte til aksjonærene, sier Aa.
Han påpeker at Telenor har økt utbyttet jevnt siden børsnoteringen, med unntak av 2009, da det ble null. De kom tilbake med et rekordutbytte i 2010, men andre gir mer.
- Vi ligger bak resten av sektoren i utbytte, sier Aa.
Dette skjer på tross av at de jevnt over gjør det bedre enn konkurrentene, noe Aa mener er noe bemerkelsesverdig.
Telenor vokste i første halvår 6,8 prosent organisk mens selskaper som Teliasonera, Telefonica og Vodafone i snitt vokste 3,4 prosent.
Aa viser også til at Telenor nå har en kontantstrøm på 19 milliarder kroner i året, inkludert India, og 25 milliarder uten India.
- Det bør kunne gi noe høyere total aksjeholderverdi hvis det opprettholdes, sier Aa, som også viser til hyggelig utvikling i nettoresultatet.
Utbyttefest?
Et spenningsmoment som analytikere tok opp med Aa etter presentasjonen er hva som skjer hvis Telenor taper retten til å kjøpe aksjer i Vimpelcom, et kjøp som ellers vil koste rundt 15 milliarder kroner. Da sitter de plutselig på en relativt stor bunke tilgjengelige kontanter. Kan det gi grunnlag for en skikkelig aksjonærfest? Aa svarte at det i så fall må vurderes.
Les også: - Ingen eksponering mot negative trender
<b>Telenor øker utbytte</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.