Bransje og analytikere er enige: I 2010 og tiden fremover skal smarttelefonmarkedet defineres av kampen om å tilby den beste brukeropplevelsen. Sentralt i brukeropplevelsen er enkel tilgang til applikasjoner, eller apps, som lar brukere selv velge hvordan telefonen brukes. Det er bedre å la brukerne velge hvordan de vil bruke telefonen sin selv, fremfor å prøve å gjette seg til deres behov.
Nøkkelen er å få andre til å lage tjenesten for seg - mange tjenester som til sammen dekker nesten alle tenkelige behov.
– Den som klarer å skape det største engasjementet og får flest utviklere til å lage programmer for sin løsning er den som vinner, sier sjefanalytiker Carolina Milanesi i Gartner Group til Dagensit.no.
Eksplosjon
Nedlastbare programmer til mobil har vært på markedet i mange år, men det ble ikke skikkelig fart før Apple fant vinnerformelen. De laget en egen portal til iPhone og iPod Touch der man kan søke opp og laste ned de applikasjonene man ønsker. Eventuell betaling gjøres direkte ved nedlasting og alle programmene er forhåndskontrollert, så man ikke blir snytt.
Apple har på 18 måneder levert utrolige tre milliarder "apps" gjennom sin App Store. Les også: 1 milliard apps på tre måneder
Etter Apples suksess har flere produsenter av operativsystemer og mobiltelefoner fått det travelt med å lage sine egne "app"-butikker. I tiden fremover vil vi også se at operatørene vil prøve å komme seg inn på dette markedet, blant annet Telenor.
Svært mye ressurser brukes på dette kappløpet, og det er ikke så rart, hvis evnen til å skape et marked for applikasjoner blir så avgjørende som Milanesi i Gartner tror.
Vi har brukt alle portalene på markedet i dag, og ved inngangen til 2010 er dette et løp med klare ledere og noen som henger langt etter. Nokia og Microsoft har neppe råd til å ligge like dårlig an ved inngangen til 2011, og vi håper og tror de vil rette opp inntrykket.
Ledestjernen: Apple App Store
Apple tilbyr drøyt 100 000 ulike applikasjoner via sin portal. Utvalget er selvsagt svært bredt, selv om det også finnes mange like apps. Prisene varierer stort og statistikken viser at iPhone-brukere er villige til å bruke penger på programmer og tjenester.
For brukerne er det lett å komme i gang. Appstore er forhåndsinstallert på iPhone og iPod Touch. Man kan velge å bla gjennom kategorier, se bare gratis apps eller man kan søke etter funksjonalitet. Med to tastetrykk starter nedlastingen. Må man betale for applikasjonen gjøres det samtidig. Man må ha en iTunes-konto for å bruke Appstore.
Appstore er både raskt og lett å bruke, og leder an på alle områder foreløpig.
Det er lett å få tilgang til Appstore som utvikler. Man betaler en engangssum på 99 dollar for å bli registrert, og deretter kan man lage og publisere apps. Alt må godkjennes av Apple før publisering, noe som har skapt spekulasjoner og påstander om sensur og konkurransehemmende virksomhet. Apple beholder 30 prosent av inntektene og utvikleren får de resterende 70 prosent.
God, men gratis: Android Market
Android Market er appsbutikken til Googles Android operativsystem. Her er utvalget på rundt 20 000 applikasjoner, med bredt utvalg. Inntil videre er alle apps i Android Market gratis, men en betalingsmodell er under utrulling i flere land. Når utviklerne kan tjene penger på programmene sine er det sannsynlig at Android Market vil få en oppsving.
Google har kopiert mye av det om fungerer med App Store. Det er lett å søke i katalogen og det er kategorier man kan bla seg gjennom om man ikke er ute etter noe spesifikt. Alle apps går gjennom en sikkerhetssjekk og brukeren får beskjed om hvilke deler av systemet programmet krever tilgang til.
Det som mangler i Android Market er de virkelig gode applikasjonene man er villig til å betale for. Gode spill er også mangelvare. Dette skyldes nok at det tidligere ikke har vært mulig å kreve penger i Android Market. Dette endrer seg nå og flere og flere land får også betalingsapplikasjoner.
Det koster 25 dollar å bli utvikler for Android. Det er ingen sensur av programmene før publisering, men det finnes regler man må forholde seg til og man må passere en sikkerhetssjekk. I likhet med Apple tar Google 30 prosent av inntektene, mens utvikleren beholder 70 prosent.
Prøv igjen: Nokias Ovi Store
Ovi betyr dør / port på finsk og er Nokias portal for brukerinnhold. Appsbutikken heter Ovi Store. Nokia vil ikke si hvor mye som ligger i butikken, men det er snakk om mindre enn Apple og Android.
Hos Ovi er det få nyttige gratis applikasjoner, og prisene er tildels ganske høye sammenlignet med App Store. Det er heller ikke like stor bredde i sortimentet. Nokia sliter med å få fart på applikasjonssalget, men har til hensikt å relansere Ovi Store i 2010. Etter relanseringen vil et nettbasert utviklerverktøy lanseres og det forventes at prisstrukturen blir lik konkurrentenes.
Ovi kan besøkes både som nettside og som et eget program i telefonen. Ytelsen er uansett en del tregere enn hos Apple og Android. Navigasjonen er heller ikke like enkel, men man kan heldigvis søke etter apps. Dessverre er ikke søkefunksjonen helt god. Man opplever også at en app man finner i et søk fra pc-en ikke dukker opp når man søker med mobilen.
Det er også en stor ulempe at ikke alle apps kan brukes på alle telefoner.
Noe av problemet til Nokia kan være at det allerede finnes mange tilbydere av programmer til Symbian som selger disse gjennom andre kanaler hvor de beholder 100 prosent av inntektene selv.
I dag finnes det flere verktøy og flere prisnivåer for de som ønsker å lage applikasjoner. Det er ingen automatisert prosess for å publisere programmer. Totalt sett må Nokia være villige til å gjøre seg attraktive for utviklerne om de skal få et godt utvalg applikasjoner i Ovi Store. Med utvalg kommer kundene av seg selv.
Juss-jungelen: Microsofts Windows Marketplace
Windows Marketplace er Microsofts portal. Ikke uventet er det så mye juss og byråkrati rundt Microsofts tjeneste at mye av utvalget blir borte i land som Norge. Foreløpig er det derfor bare ti applikasjoner til kjøp og nedlasting i Norge, men mange fler i store markeder som USA. De fleste av disse koster en del penger, men Microsoft har et pristak på 499 dollar for en applikasjon.
Utviklerne må betale et engangsgebyr på 99 dollar for å få publisere sine programmer. Det finnes flere ulike verktøy å bruke, verktøy som de fleste utviklere er kjent med fra før, men som amatører kanskje synes er kompliserte. Som hos de andre er inntektsfordelingen 30 / 70.
Microsofts strategi videre er uklar og analytikerne tror Windows Phone kommer til å miste markedsandeler i tiden fremover. Microsoft har litt av den samme situasjonen som Nokia. Det er allerede mange programmer tilgjengelig for plattformen deres, men den selges gjennom andre kanaler. Skal de lokke utviklerne til en 30 / 70 fordeling må de gjøre seg attraktive.
Det som derimot er klart er at Microsoft må forenkle regelverket sitt og øke utbredelsen av applikasjoner utenfor USA. Dersom det er nevneverdig vanskeligere å tilpasse brukeropplevelsen på en Windows-telefon vil kjøperne utebli.
Andre kommer
Disse fire er de største aktørene i øyeblikket. I tillegg kommer andre som Sony Ericssons Arena og Samsung BADA. Blackberry har også en portal, men deres markedsandel i Norge er foreløpig veldig lav. Derfor blir ikke disse beskrevet her foreløpig.
Men det er også operatører som vil ha en del av kaka. Mobilprodusentene og de som lager operativsystemer ønsker å binde brukerne til seg gjennom sine løsninger. Det samme ønsker operatørene, uten å forplikte seg til en enkelt plattform.
Store aktører som Vodafone, O2, Orange og T-Mobile har alle sagt at de vil lage sine egne applikasjonsportaler. Det har også Telenor Mobil. Det er ikke nytt at operatører skal selge innhold til mobiltelefoner, men det nye er at de vil gjøre det med samme forretningsmodell om produsentene.
Brukerne er klare for å skape sin egen brukeropplevelse. Hvem som vinner er fortsatt åpent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.