- Jeg tror det var den dagen vi gjorde vårt største oppkjøp noen sinne. Vi betalte 200 millioner kroner for Caessar, men det var jo ingenting i de tidene der, forteller Une Amundsen, gründer i Superoffice, om 10. mars 2000 - dagen da den amerikanske teknologi-indeksen Nasdaq klatret til rekordhøye 5.048 poeng.
Heldigvis for Amundsen gjorde han som de fleste andre på den tiden, og betalte med egne dotcom-prisede aksjer. Superoffice-kursen kom aldri opp igjen på nivåene fra de dagene. Svært mange selskaper som ble kjøpt på denne måten opplevde siden at verdiene forduftet, ikke minst Time Warner, som ble kjøpt for AOL-aksjer i en av tidenes verste handler . Samtidig blåste selskaper som Boo.com milliardverdier og gikk konkurs nesten før butikken var åpnet.
- Jeg syntes verden var helt syk, sier Amundsen til Dagensit.no.
Gullrushet
Dotcom var en utrolig tid for de som var nær begivenhetene. Sjelden har investeringene sittet så løst og champagnen flytt så fritt. Det ble stilt svært få spørsmål om hvordan pengene skulle tjenes inn igjen. Selskaper gikk nesten rett fra å skrive forretningsplan til lansering i 15-20 markeder samtidig, og etablerte selskaper som fikk klistret på seg en "dot" var plutselig verdt det dobbelte, eller mer.
- Jeg stusset veldig på at selskaper som ikke ennå var i en kommersiell fase fikk penger kastet etter seg, sier Tor Arne Olsen, pressetalsmann ved Oslo Børs.
Både norske og utenlandske selskaper satset vågalt. Man tok seg ikke tid til å prøve ut konseptene og forretningsplanene - her gjalt det å få volum fort og ta posisjoner - vinnerne skulle høste eventyrprofitter og bli verdens nye gigantselskaper. I Norge var blant annet aktører som Stepstone og Coshopper med på denne karusellen.
Resultatene til disse selskapene var blodrøde, men aksjeverdiene steg til himmels, og handelen på verdens børser var frenetisk.
Fra halve børsen til to prosent
I år 2000 ble det foretatt to millioner aksjehandler på Oslo Børs, av disse var ganske nøyaktig halvparten handel i it-aksjer. Olje/offshore-sektoren utgjorde bare en femtedel, målt i antall handler. Kontrasten kunne knapt vært større til dagens situasjon.
I 2009 hadde antall handler økt til 12 millioner, mens it-handelen var halvert. Tar man bort Tandberg, som nå er solgt til Cisco, sto teknologi for ganske nøyaktig to prosent av handlene på Oslo Børs i 2009.
Superoffice-gründer Une Amundsen gikk lei og kjøpte selskapet av børs.
- Nå har vi vært på børsen i ti år. De siste to- tre årene har det vært helt dødt – uansett hva vi gjør. Det er ingen omsetning av aksjen og ingen interesse, sa Amundsen til Dagensit.no i august 2008.
Les også: Vil bort fra "oljebørsen"
It-sektoren har med andre ord mer eller mindre avgått med døden på Oslo Børs.
Dette skyldes vel og merke ikke et skred av konkurser, for dem var det flere av på andre børser. Men mange av it-selskapenes børsverdier har krympet, få store har kommet til og de største er stort sett solgt, slik som Tandberg, Tandberg Television, Fast og Visma. Selskapene jobber videre og bransjen er fremdeles stor i Norge, men Oslo Børs ser ikke ut til å fungere for it-selskapene.
Fra eufori til brutal nedtur
Høsten 1999 ble alt til gull bare det luktet internett av det, men da blodbadet på Nasdaq var over i oktober 2002, var indeksen nesten nede i 1100 poeng, ned 78 prosent fra toppen. Markedet hadde trodd at gamle økonomiske lover var opphevet. Nå gjalt det å vaske bort dotcom-merkelappene.
Les om selskapene som har forsvunnet: Hva skjedde med alle de store?
Ifølge Olsen er Oslo Børs nødt til å konsentrere seg om noen områder for å vinne kampen om utenlandsk kapital.
- Vi satser mer på energi, shipping og fisk. Vi nedprioriterer ikke andre bransjer, men bruker mer energi på disse. Det er der vi mener Norge som nasjon har høy kompetanse, med strålende analytikere og investorer som forstår disse markedene, sier han.
– Når man nærmest over natta setter etablerte teorier til side, er sjansene store for at man er på villspor, sier Tor Arne Olsen.
Han startet som pressekontakt ved Oslo børs i 1999, midt under oppseilingen til en av tidenes mest kunstig oppblåste boble. Dotcom-galskapen som red verden ble avslørt, men Olsen mener det er lite som tyder på at vi har lært noe.
- Jeg tenker ofte tilbake til den tiden når nye selskaper og bransjer tar av. Det er noe galskap i dette markedet nesten hver eneste dag. Det er kursbevegelser i markedet som nesten er uforklarlige. Det er noe av fascinasjonen, sier han.
Oslo børs brukte litt lenger tid en Nasdaq på å stupe, og nedturen varte noe lenger.
- Markedet nådde bunnen 25. februar 2003. Da var hovedindeksen på 98,57, sier Olsen, som påpeker en del pussigheter i denne nedgangen. Særlig rart mener han det var at Hydros verdi også ble halvert, selv om selskapet ikke hadde noen befatning med dotcom.
Frykt for at toget skulle gå
En del av ideene fra dotcom-tiden har overlevd, men de fantastiske profittene har stort sett uteblitt, og det har ikke blitt noen full utskifting av gamle selskaper, slik flere så for seg. Da det hele var over fremsto mye som keiserens nye klær, men i oppgangstidene var tyngdekraften midlertidig opphevet.
- Når alle kloke investorer og analytikere og finanspressen går i samme retning, da skal du være tøff i trynet for å si at dette går over, påpeker Olsen
- Men var det ingen som talte Roma midt i mot?
- Sikkert, men det var kanskje de som ropte høyest som fikk oppmerksomheten, sier Olsen.
Han mener perioden var preget av de vanlige menneskelige egenskapene, frykt og grådighet. Dessuten opplevde investorene at selskap etter selskap tok av og ble mangedoblet - det var en utbredt frykt for at dotcom-toget skulle gå, og mange kastet seg over selskapene som ennå ikke hadde blitt for dyre. Ti år senere er det helt klart at det skulle de nok ikke gjort.
Les om selskapene som har forsvunnet: Hva skjedde med alle de store?
Les også: - Jeg ledet århundrets verste deal (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.