Din posisjon vil tikke inn hele døgnet, og kan siden plasseres i et kart over hvor du har vært. Antallet prikker i kartet vil variere litt, men i snitt vil mobiltelefonen din sladre på hvor du er oftere enn hvert andre minutt - omtrent 750 posisjoner i døgnet. Og når datalagringsdirektivet snart innføres skal alt dette lagres i et halvt år.
Høringsfristen for innføring av direktivet i Norge gikk nettopp ut, og alt tyder på at overvåkingen av norske borgere snart vil bli svært omfattende.
Ifølge TeliaSoneras høringssvar vil sporingen av mobilt internett bli så detaljert at den får preg av sporing av folks bevegelser. Både de og andre aktører tviler på om dette engang var meningen.
- Jeg tror de aller fleste som var med på å vedta dette vil være overrasket over omfanget, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.
Svært omfattende
Hvor detaljert oversikt skal norske myndigheter ha over hvor du har vært? DN.no har forsøkt å finne frem til estimater for hvor mye som vil lagres med den nye loven, men alt tyder på at den ble vedtatt uten noe slikt anslag. Den store jokeren har vært lagring av pålogging til mobilt internett.
Mobilt internett fremstår nemlig som "alltid pålogget" for brukeren, men for å spare strøm logges du av relativt raskt når forbindelsen ikke brukes.
Man har spøkt om fremtids-scenarier der vi får implantert en chip i nakken for å spore oss. Mobiltelefonen har i praksis blitt den chipen Heidi Nordby Lunde
- De smarttelefonene jeg har sett på har i snitt rundt 30 oppkoblinger i timen, forteller Torger Lindmo i Telenor.
Datalagrinsdirektivet krever at hver oppkobling på internett skal lagres, og trolig vil det være disse oppkoblingene som regnes med. I tillegg til dette kommer samtaler, sms, mms, og for mange brukere vil posisjonen lagres godt over 30 ganger i timen. På årsbasis utgjør dette over 250.000 slike posisjoner – mer enn hvert andre minutt i snitt.
Dette er vel å merke estimater basert på stikkprøver, og resultatet vil avhenge av mobilen din og appene dine. Men det er liten tvil om at volumet blir svært høyt.
Sladrer når du ikke bruker den
Loggingen av din posisjon vil pågå selv når du ikke aktivt bruker mobilen. Moderne smarttelefoner kobler seg ofte opp på egenhånd, fordi en eller annen app du har installert ber om å få sjekke etter oppdateringer. Telefonen din kan derfor lett gå på nett 20-30 ganger i timen mens du sover, ifølge Telenor.
Utviklingen her har vært rivende – så kraftig at den faktisk har blåst selveste Telenor over ende. Det var nemlig denne typen app-trafikk som senket Telenors mobilnett to helger på rad i fjor sommer, og selskapet jobber nå for å finne måter å stagge den voldsomme veksten på.
Les mer om apper som kobler det på nett: Slik halveres batteritiden på mobilen din
Ikke overlagt?
Da EU vedtok datalagringsdirektivet i 2006, var mobil-apper ennå ikke noen aktuell problemstilling, og direktivet er derfor ikke tilpasset denne utviklingen. Det er heller ikke det norske forslaget, mener Heidi Nordby Lunde, som er bloggeren Vampus og nestleder i Stopp datalagringsdirektivet. Hun tror målet har vært å spore hvem som kommuniserer sammen, for å kunne avsløre terrornettverk. Utviklingen mot svært detaljert sporing av folks posisjon var kjent, men har ikke blitt vektlagt nok, mener hun.
- Det utgjør faktisk en stor sikkerhetsrisiko for landets ledelse. Det er naivt å tro at dette er data som er svært godt beskyttet, sier hun.
Hun mener direktivet vil gi tilnærmet kontinuerlig sporing av hvor folk befinner seg.
- Man har spøkt om fremtidsscenarier der vi får implantert en chip i nakken for å spore oss. Mobiltelefonen har i praksis blitt den chipen, for vi har den med oss over alt, som en forlenget del av oss selv, sier hun.
Uklart
Reglene for lagring er ennå ikke skrevet i stein, men Post- og Teletilsynets tolkning tyder også på svært høye volumer.
- Ved enhver oppkobling vil det bli loggført at det er en oppkobling, og således vil det kunne logges 20-30 aktiviteter per time, sier sjefingeniør Jarle Kiil.
Kiil sier det ikke er gjort målinger for hvor stort volumet vil bli, men at det vil bli "betydelig" for smarttelefoner. Han viser til danske tall som nå har kommet opp i 100.000 lagringer per innbygger.
Det danske tallet har vokst kraftig år for år, og er langt høyere enn det myndighetene opprinnelig hadde estimert.
Høres mye ut
Ingjerd Schou i Høyre var saksordfører for datalagringsdirektivet og kjenner derfor arbeidet frem til forslaget ble vedtatt svært godt. Nå viser hun til at saken ligger hos regjeringen.
- Jeg kan ikke si noe før regjeringen kommer tilbake til Stortingen med hvordan det vil bli implementert, sier hun.
Men hun sier at lagring av hundretusener av posisjoner årlig ikke har blitt diskutert, og mener dette høres svært mye ut. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av Arbeiderpartiet og flesteparten av Høyres representanter, etter en avtale mellom partiene.
- Vi kommer til å være nøye på at rammene vi har lagt på sikkerhet og mengden lagring følger det vi har avtalt, og at overskriften her er personvernhensyn, sier Schou.
Les også: Datalagringsdirektivet utsatt igjen
Datatilsynet mener EU lagrer for mye informasjon
DLD-motstandere ruster seg til rettssak
Politikvinne misbrukte datalagringsdirektiv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.