Over 600 millioner mennesker over hele verden bruker Facebook aktivt, og 2,5 millioner nordmenn har laget seg en profil.
Men ikke alle har et like sunt forhold til Facebook, understreker psykologspesialist med doktorgrad i psykologi Cecilie Schou Andreassen, som nå leder et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen med tittelen "Facebookavhengighet".
- For de fleste er ikke dette noe annet enn et morsomt sosialt verktøy og en ny måte å kommunisere på, men når man får et tvangspreget forhold til Facebook - når tanker, følelser og handlinger blir sterkt dominert av det som skjer der inne, da er det fare på ferde, sier Schou Andreassen til DN.no.
På gressplenen foran Stortinget koser venninnene Ingrid Reisjø (23), Pernille Adine Nordby (23), Julia Olzon (32) og Nina Skalstad (30) seg med lunsj i solen. Tre av dem er på Facebook, én er så "gammeldags" at hun nekter å registrere seg.
- Ja, jeg er gammeldags, ler Nina Skalstad. - Jeg ser ikke poenget i å måtte være online hele tiden. Dessuten vet jeg hvem som er vennene mine i virkeligheten og trenger ikke en lang venneliste på Facebook for å føle at jeg "henger med".
- Men føler du ikke at du går glipp av mye? Og tenk på alle de du ikke får sagt "gratulerer med dagen" til, da, sier Ingrid Reisjø småsjokkert. Selv har hun smarttelefon og logger seg på Facebook flere ganger om dagen "for å se hva som skjer".
- Sjekker Facebook som nettavisene
- Jeg sjekker Facebook akkurat som jeg leser hva som er nytt på nettavisene og tar det som underholdning i hverdagen. Det er VG, Dagbladet, Facebook, liksom. Jeg går fort inn og ut igjen et par ganger på dag- og kveldstid, er kanskje inne i fem minutter om gangen - aldri pålogget i timevis. Men du ser jo noen som "alltid" er på og som kan chatte i evigheter om alt og ingenting. Sånt er litt trist, synes jeg - da vil jeg si man er i faresonen. Man har jo andre ting å gjøre.
- Hvor går grensen?
- Når man bruker mer tid på Facebook enn å treffe venner på ordentlig! kommer det kontant fra venninnegjengen.
Og det er nettopp der problemet ligger, ifølge Cecilie Schou Andreassen, som står bak utviklingen av et av verdens første måleinstrumenter av facebookavhengighet. I det hele tatt har det vært gjort lite forskning på facebookavhengighet også internasjonalt, forteller hun.
- Når Facebook blir en tidstyv som blir så altoppslukende at det går ut over sosiale relasjoner, jobb/studier, søvn og trening, da kan man snakke om avhengighet. Du lever rett og slett livet ditt gjennom Facebook. Vi vet at en del er internettavhengige, og facebookavhengighet blir en undertype av dette, forklarer psykologspesialisten.
Altoppslukende tidstyv
Hun sier at det er grunn til å tro at yngre er mer utsatt enn eldre, og at kvinner er litt mer utsatt enn menn. I tillegg er det større risiko for å bli facebookavhengig hvis man har visse personlighetstrekk:
- For å gjøre én ting klart: Du kan være mye på Facebook uten at det er usunt, hvis det først og fremst fungerer som avkobling og underholdning. Det er verre når atferden, følelsene og tankene dine i ukontrollert grad blir styrt av Facebook. Vi lurer på om det kan være slik at folk som lett kjeder seg, har lite stimulerende arbeidsoppgaver og en jobb hvor de har liten medbestemmelse, har lettere for å bruke Facebook i arbeidstiden. Også de som er veldig spenningssøkende og som føler at det hele tiden "må skje noe", kan være i faresonen for å utvikle avhengighet. Hvor mange det dreier seg om, vet vi ikke - men vi vet at det er et voksende problem, sier Cecilie Schou Andreassen.
Eksempelvis har flere begynt å søke psykologisk behandling for facebookrelatert tematikk og avhengighet til det populære mediet, sier hun.
I forrige uke ble det kjent at ordføreren i Hamar nå vil forby Facebook etter at det har gått utover konsentrasjonen til flere politikere. Flere arbeidsgivere har også lagt ned forbud mot bruk av Facebook i arbeidstiden fordi produktiviteten blant de ansatte har falt.
Scorer du høyt på personlighetstrekket nevrotisisme, noe som innebærer at du er sensitiv, blir lett såret, bekymrer deg og er mer usikker på deg selv enn andre, opplever du det gjerne tryggere å kommunisere med andre via dataverktøy enn i virkeligheten. Forskning tyder på at dette personlighetstrekket er forbundet med avhengighet til Facebook og avhengighetstilstander generelt.
Det samme gjelder de som scorer høyt på personlighetstrekket ekstroversjon. Disse er kjennetegnet av utadvendthet og spenningssøken, og bruker gjerne Facebook som en ekstra kanal i tillegg til sine virkelige sosiale nettverk for å stimulere sine sosiale behov.
- Hvem er minst utsatt?
- Vi har grunn til å tro at velorganiserte, planmessige og prestasjonsorienterte mennesker med stor selvdisiplin nedprioriterer Facebook. Disse personlighetstrekkene gjør at man lettere får suksess i alle typer yrker, sier Schou Andreassen.
Slik "kurerer" du deg selv
Er du allerede facebookavhengig eller står i fare for å bli det, kan du imidlertid ta flere grep selv, påpeker hun.
- Aller først må du erkjenne at du har et problem - det er første skritt. For å få oversikt over hvor mye du faktisk er på Facebook, kan du skrive ned den tiden du bruker over en tidsperiode. Gå vekk fra pc-en når du ikke trenger å være der, og tenk over hva du gjorde før Facebook kom. Vær fysisk aktiv, gjør andre ting enn å være online. Er du usikker på hvordan avhengigheten din arter seg, spør familie, venner og kolleger og be dem være ærlige mot deg. Er du mye på Facebook i arbeidstiden, kan det være en lur idé å blokkere notifications, slik at de ikke popper opp hele tiden. Skru av chattefunksjonen og sett opp en prioriteringsliste over hva du skal gjøre på jobb hver dag - og følg den. Da blir du mindre distrahert, oppsummerer hun.
Er du redd for at informasjon på Facebook kan komme til å bli brukt mot deg i andre sammenhenger, for eksempel på jobben eller når du søker ny jobb, bør du tenke nøye gjennom hva du legger ut og hva vennene dine og andre Facebook-brukere faktisk får vite om livet ditt.
- Ikke legg ut bilder du ikke vil at arbeidsgiveren din eller en fremtidig arbeidsgiver skal se, og ikke oppdatér statusen din med ting som du vil angre på i etterkant, råder hun.
423 studenter fra ulike institusjoner i Norge deltok i den norske Facebook-undersøkelsen. 153 av disse deltok i en oppfølgingsundersøkelse. Prosjektet ble gjennomført ved Det psykologiske faktultet ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene. Cecilie Schou Andreassen jobber til daglig som psykologspesialist med avhengighetsproblematikk ved Stiftelsen Bergensklinikkene og som seniorkonsulent i arbeidslivet.
Hvordan er det med dine facebookvaner?
Ta testen og finn ut om DU er i risikosonen HER!
Denne testen gjennomføres i regi av forskere ved Universitetet i Bergen. Formålet med testen er å måle facebookvaner. Resultatene som samles inn vil bli brukt i forskningsøyemed. Svarene som du gir er helt anonyme, og kan således ikke tilbakeføres til deg som person.
Les også: Facebooks sikkerhetssjef deler lite med få
Tenk deg om før du trykker "Like" (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.