Det sier EU-kommisjonen i en ny rapport.
EU-kommissær Cecilia Malmström la mandag frem Kommisjonens evaluering av datalagringsdirektivet (DLD), som pålegger alle land i EØS-området lagring av trafikkdata i 6-24 måneder.
Stortinget vedtok direktivet i sin eksisterende form 5. april etter et kompromiss mellom Ap og Høyre om betingelsene for innlemmelse i norsk lov.
Av rapporten fremgår det at det er store forskjeller i hvordan direktivet er innført i de ulike EU-landene, blant annet når det gjelder hvem som får tilgang til opplysningene, og hvordan politi- og påtalemyndighet går frem for å få dem utlevert.
Foreslår endringer
Kommisjonen anbefaler derfor en rekke endringer og vil komme med et revidert forslag til sikkerhetskrav og prosedyre for håndtering av personlige data. Dette skal i sin tur behandles av Europaparlamentet og ministerrådet.
Den norske regjeringen avviste krav fra flere hold om å vente med stortingsbehandlingen til denne evalueringen forelå. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) fremholdt at en ny vedtaksrunde i EU-systemet fort kan ta et par år, og at Norge vil forholde seg til en eventuell revidert versjon når den foreligger.
I Kommisjonens evaluering går det frem at det i mange land ikke bare er politi- og påtalemyndighet som får innblikk i de lagrede trafikkdataene. Det er heller ikke alle land som krever at domstolene må gi tillatelse før myndighetene kan hente ut opplysninger.
Strengt regulert
I Norge er dette strengt regulert. Det er også en høy straffeterskel for saker der politiet kan begjære innsyn. Hver forespørsel skal behandles av en domstol. I EU er denne praksisen varierende.
- I to land virker det som den eneste betingelsen for å få utlevert opplysninger er at begjæringen fra myndighetene leveres skriftlig, heter det fra EU-kommisjonen.
Kommisjonen påpeker at det er store forskjeller når det kommer til hvilke typer myndighetsorganer som får tilgang til de lagrede trafikkdataene.
Sprikende praksis
I 14 land får sikkerhets- og etterretningsmyndigheter tilgang, mens i seks land får også skatte- og tollmyndighetene utlevert data. Tre land gir grensepolitiet adgang til å hente ut opplysninger.
Direktivet har møtt sterk motstand i mange land og er blant annet utsatt i Sverige, som er dømt i EU-domstolen for ikke å ha innført det. Østerrike har heller ikke innført direktivet.
I Romania, Tyskland og Tsjekkia har grunnlovsdomstolene underkjent den nasjonale lovanvendelsen i forbindelse med innføring av DLD, ikke selve innholdet i direktivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.