- Hele den menneskelige identitet kan stå overfor den største krisen noensinne, og moderne teknologi har skylden. Det hevdet den kjente britiske hjerneforskeren Susan Greenfield i et foredrag under it-konferansen Fujitsu Forum i München nylig.

Les også: Får depresjon og angst av dataspill

Greenfield uttrykte stor bekymring for dagens unge, som ofte tilbringer mange timer om dagen foran dataskjermen. Grunnen til at hun er bekymret, er at forskning viser at hjernen faktisk endrer seg fysisk når den blir påvirket av impulser utenfra. Stadig nye forbindelser skapes mellom hjernecellene, og hvordan dette skjer avhenger av hvilke impulser hjernen mottar. Hjernen til to personer som er "kloner" av hverandre ved fødselen, vil altså utvikle seg helt forskjellig i løpet av livet.

Dataspill, internett og moderne teknologi vil kunne dramatisk endre hvem vi er og hvordan vi forholder oss til hverandre, advarte Greenfield.

Spill eller virkelighet – virkningen er den samme
I en undersøkelse gjort på Harvard Medical School plasserte man tre grupper mennesker som ikke kunne spille piano, i hvert sitt rom. En gruppe ble plassert i et rom hvor de i fem dager måtte øve på å spille piano. En annen gruppe ble plassert i et rom med samme type piano, men fikk ikke røre pianoet i det hele tatt. Den tredje gruppen ble plassert i et rom med piano, og fikk beskjed om at de de neste fem dagene skulle forestille seg at de øvde på å spille piano.

Hjernen til forsøkspersonene ble skannet før og etter forsøket. Det viste seg at hjernene til de som faktisk spilte piano og de som bare tenkte at de spilte piano, hadde endret seg på samme måte. Hjernen til de som kun befant seg i samme rom som pianoet hadde ikke endret seg i det hele tatt.

Bare det å forestille seg at man utfører en handling, vil altså føre til de samme endringene i hjernen som om man faktisk utfører handlingen.

- Når bare det å forestille seg at man spiller piano gir synlige, fysiske endringer i hjernestrukturen, hvilke endringer vil spilling av voldelige dataspill kunne forårsake, sa Greenfield.

 

Hun mener det allerede er rimelig sikkert at både dataspill og sosiale medier som Facebook kan føre til atferdsendringer, som at man blir dårligere på å kommunisere med andre mennesker og får vanskeligheter med å tenke abstrakt. I tillegg sliter mange med å holde oppmerksomheten – hjernen forventer at noe nytt skal skje hele tiden.

Ifølge Greenfield har det vært en kraftig økning av ADHD-diagnoser de siste årene, og en tredobling i antall resepter som skrives ut på ADHD-medisinen Ritalin. Når man spiller dataspill, frigjøres store mengder dopamin i hjernen, og det kan ifølge Greenfield bidra til at ADHD på sikt. Hun mener mye tyder på at det kan være en sammenheng mellom økt bruk av dataspill og ADHD, men at det må forskes mer på dette.

Ikke mer sosial av Facebook
Facebook omtales gjerne som et "sosialt nettverk", men Greenfield mener tjenesten i stedet gjør oss dårligere i stand til å fungere sosialt.

Når vi møter mennesker i det virkelige liv, må hjernen forholde seg til ansiktsuttrykk, stemme og kroppsspråk – inntrykk man ikke får på Facebook. Det gjør at hjernen endrer seg på en annen måte når man kommuniserer med mennesker på Facebook, enn om man kommuniserer med dem i virkeligheten.

I verste fall kan mennesker som tilbringer mye tid foran dataskjermen, faktisk få problemer med å forstå hva andre mennesker mener - og med å tolke andres følelser. I det virkelige liv får hjernen hele tiden tilbakemeldinger via ansiktsuttrykk og kroppsspråk, for eksempel hvis du sier noe som sårer følelsene til en annen person. Denne tilbakemeldingen mangler helt på Facebook, og kan dermed føre til at man over tid mer eller mindre mister evnen til å føle empati.

Greenfield mener til og med det kan være en sammenheng mellom en økning i antall autismediagnoser og det at barn og unge tilbringer stadig flere timer foran dataskjermen.

Norske forskere er skeptiske
Greenfields forskning har møtt motstand fra andre i fagmiljøene, blant annet fra den britiske psykologen og skribenten Ben Goldacre. Han stiller spørsmålstegn ved at Greenfields funn ikke er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, og mener det er absolutt nødvendig at forskningen blir diskutert og vurdert av andre forskere. Greenfield svarte ved å sammenligne Goldacre med dem som i sin tid fornektet at røyking kunne føre til kreft.

  Den norske hjerneforskeren Edvard Moser arbeider som professor ved NTNU, hvor han leder "Centre for the Biology of Memory". Han deler Goldacres skepsis.

- Det er riktig at hjernen blir påvirket av alt man gjør. Men det er ikke slik at menneskeheten degenererer bare fordi Facebook har kommet, sier Moser.

Moser sier det hele minner ham om advarslene som kom den gangen tv-en og senere datamaskinen kom.

- Det er klart det er mange potensielle farer hvis man misbruker det. Det er ikke sunt å se på tv eller sitte foran pc-en hele døgnet. Men alt er snakk om å porsjonere det ut. Det er riktig at man ikke bør slutte å møte folk, og at man bør ha den direkte kontakten ansikt-til-ansikt, og at man kan miste evnen til å tolke ansiktsuttrykk hvis man helt slutter å møte folk, sier Moser.

Spillforsker Espen Aaarseth ved Center for Computer Games Research ved IT-Universitetet i København mener at det virker som om Greenfield er mest opptatt av sensasjonsmakeri, og sier det er mange kontroverser rundt hennes virksomhet og at hun derfor etter hvert har fått et ganske frynsete rykte som forsker.

- Det får uheldige konsekvenser for de som berøres, som når hun uten grunnlag kobler økningen i autisme til internett. Økningen kom før internett, sier Aarseth. Han mener det er problematisk å i det hele tatt fremstille hennes løse påstander som forskningsresultater. - Det er ingen ting som tyder på at hun faktisk har forsket på dataspill.

Moser mener det ikke er noen som helst fare, så lenge man ikke overdriver. Selv om man spiller mye spill og er mye på Facebook, bør man altså gjøre andre ting i tillegg.

- Det er snakk om å holde det innenfor anstendige rammer. Verden forandrer seg totalt, og det kommer ny teknologi hele tiden. Da må man være klar over virkningen, og at alt har positive og negative sider, sier Moser.

Vis alle stillinger

Ikke bare negativt
Selv om vår "avhengighet" av teknologi ifølge Greenfield kan ha mange negative konsekvenser, mener hun den nye kunnskapen om hvordan hjernen endrer seg også kan brukes til noe positivt.

Ved å bruke kunnskapene om hvordan hjernen fungerer, kan man kanskje klare å skape et miljø rundt oss som påvirker hjernen på "riktig" måte – slik at man for eksempel stimulerer kreativitet.

Les også:
<b>Ekspert på seriemordere: Peker på internett og voldelige dataspill </b>
Får depresjon og angst av dataspill (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.