En tynn tråd smyger seg lavt over veien og fortsetter inn i tett skog langs spinkle stolper. Noen av stolpene krenger faretruende, og tråden har helt falt av en av dem. Et tre lener seg ut i en skrent og ligger direkte oppå linjen, mens trær over alt står så tett at greiner omfavner tråden. Like bortenfor står et dødt tre bare centimetre fra Norges kommunikasjonsryggrad.
Dette er noen av funnene på DN.nos inspeksjon av 1,5 kilometer av fiberlinjen som etter våre opplysninger skal kunne bære hele vekten av Norges mobiltrafikk mellom Oslo og Trondheim.
- Skogrydding ved linjene har Telenor aldri gjort, hevder en mann som kjenner bransjen godt, men som ønsker å være anonym. En annen mener Telenor bare «formskjærer» trærne rundt linjene.
Kritisk å miste telefonen
Stormen Dagmar har igjen bevist hvor sårbar vår informasjonsinfrastruktur er. Mange steder i landet har stormen blåst trær over linjene, og jordras har kuttet både strøm og tilgang til all telefoni. Noen steder er mobilnettene ennå ikke oppe igjen, over to uker etter uværet.
Å ha abonnment fra flere selskaper vil ikke redde deg hvis disse linjene ryker.
- Dette er ikke er bra nok. Mange kan klare seg en stund uten strøm, men når man ikke kan få sagt fra og kommunisert oppleves det som kritisk, sier informasjonsdirektør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet (PT).
PT jobber nå på spreng med en rapport om hva som bør gjøres for å sikre kommunikasjonen bedre, basert både på Dagmars herjinger og flere store mobilutfall i fjor.
Ren uflaks?
Det ble betegnet som uflaks da katastrofen inntraff 23. mai i fjor. En gravemaskin kappet en tråd ved Tingberg i Gudbrandsdalen, mens et råttent tre blåste over linjen på Hanaborg stasjon ved Lørenskog. Linjen i Gudbrandsdalen og reserven i Østerdalen er vel å merke til sammen over 1.000 kilometer lang, og brudd på to steder på denne tynne tråden var nok til å sende Norge ut i totalt mobilkaos i flere timer.
Ved Hanaborg står skogen tett inntil jernbanelinjen, og inspeksjonen til DN.no rundt Tingberg avslørte forhold som ikke virker særlig betryggende på PT.
- Alle kan se at trær og snø her er veldig tett på linjene, og at fysiske forhold som ekstremvær nødvendigvis gjør at infrastrukturen her er utsatt for at trær kan falle over og derav forårsake brudd på linjene, sier Aarsether, som understreker at hun ikke kjenner til Telenors nettverksveier.
PT har hittil ikke ført inspeksjon med slike linjer, men Aarsether tror ikke dette er det eneste stedet det ser slik ut. Det tør heller ikke Telenors pressetalsmenn å påstå, og de vil verken bekrefte eller avkrefte våre opplysninger om at dette er en av selskapets hovedfartsårer.
Les om hvor ofte fiberbrudd eller andre feil skaper problemer i Norge: Maks uflaks, gang på gang
En tredje hovedvei
Linjen mellom Oslo og Trondheim skal nå være bedre sikret.
- Etter utfallet 23. mai ble det besluttet å bygge en tredje linje gjennom Sverige, som nå er i drift, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.
Denne svært sentrale linjen ble altså først dobbeltsikret etter at krisen inntraff, og Amundsen kan ikke si hvor store deler av det øvrige nettet som fremdeles henger i to tynne tråder.
Brudd på enkeltlinjer er ganske vanlig, får vi opplyst av bransjekilder. Men folk merker det ikke før også reserven ryker. Amundsen påpeker at en brann på Bergensbanen i sommer bare fikk lokale følger, fordi reservekabelen fungerte.
Falt ned på linjen
Rydding av skog kan bli svært dyrt, mener Amundsen, som påpeker at mange av problemene i mobilnettet etter Dagmar skyldtes at strømnettet gikk ned.
- Kraftselskapene har etter Dagmar sagt at de må rydde 50 meter på hver side for å være sikre, og de mener dette bare vil løse noe av problemet, fordi svært mye skjedde da trær falt ned ovenfra i skråninger, sier han.
Han mener også at flere reservelinjer, såkalt redundans, er et spørsmål om pris.
- Man kan ha redundans på redundansen, men jeg er ikke sikker på at noen vil betale for det, sier han.
Han mener Telenor har hatt fornuftige kalkyler på hvor mye man skal investere i sikring i forhold til risikoen, men sier disse nå revurderes.
- Hendelsen etter Dagmar har gjort at vi titter på dette en gang til, sier han.
Alle eggene i en kurv
Noe av det spesielle med bruddet 23. mai 2011 var at det rammet alle mobiloperatørene. For selv om Netcom har egne master, så leier de transport i all hovedsak av Telenor – de hadde ingen annen backup. Den tredje nettutbyggeren, Tele2, leier også noen linjer av Ventelo, men er avhengig av Telenors kabler der de ikke har bygget eget nett.
Dermed ligger alle eggene i samme kurven – alt av mobiltelefonitrafikk henger i Telenors kabler. Å ha abonnment fra flere selskaper vil ikke redde deg hvis disse linjene ryker.
Andre aktører som Altibox melder at de kun benytter nedgravde kabler der de selv bygger stamnettet. Dette regnes som sikrere, men slike kabler er også utsatt for graving og ras. I dag finnes det ingen regulering for hvordan sikringen skal foregå, eller hvor mange linjer man skal sikre seg med. Dermed kan systemet falle ned fordi én storm velter to trær, og systemfeil kan skape problemer for hele nett, slik Telenor opplevde tre ganger i juni 2011.
Ikke bra nok
Aarsether påpeker at kun fasttelefoni er regulert med leveringsplikt, og mobiltelefoni ikke lovmessig er definert som noe man må ha.
- Men samfunnet handler som at det er noe man må ha – og man kan ikke klandre folk for det, sier hun.
Hun tror rapporten som kommer fredag og tiltakene som foreslås vil bli viktige.
- Nettverkene er kanskje bra nok i forhold til dagens lovverk, men ikke bra nok i forhold til et moderne samfunn, sier hun.
Les om hvor ofte norske teleselskaper er ekstremt uheldige: Maks uflaks, gang på gang
Les om Netcom-trøbbel torsdag: Netcom-trøbbel i hele landet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.