Skuffet over TV-lyden? I så fall er du ikke alene. Og ettersom lyden er halve opplevelsen, anbefaler vi på det sterkeste å oppgradere i form av et lydanlegg. Det er tross alt lite spennende med en brølende Hulk når han høres ut som Mikke Mus.
Heldigvis trenger det ikke å være dyrt. Bare vær klar over hva du er ute etter. Om anlegget skal brukes mye til musikk, kan det være mye å tjene på å legge budsjettet i et stereoanlegg fremfor et fullt surroundanlegg med bakhøyttalere. Mange av oss har dessuten en asymmetrisk stue som er dårlig egnet til høyttalere bak. Motsatt kan et ekte surroundanlegg gi enda tøffere filmopplevelser, med et lydbilde som brer seg ut i hele rommet. I den andre enden har du lydplankene, som er en enkel oppgradering som ikke opptar ekstra plass.
Hva er riktig for deg?
Surroundanlegg hvis du:
- Ser mest på film og hører mindre på musikk.
- Har en symmetrisk stue, gjerne med minst halvannen meter til bakveggen fra sofaen.
Stereoanlegg hvis du:
- Hører mest på musikk men liker en god film innimellom.
- Ikke har plass til en skikkelig plassering av bakhøyttalerne.
Lydplanke hvis du:
- Ser mest TV, men liker en god film innimellom.
- Hører sjeldent på musikk.
- Har TV-en plassert i et hjørne, eller på andre måter som gjør umulig eller upraktisk med høyttalere symmetrisk plassert på hver sin side av TV-en.
Lydplanker
Lydplanke: JBL Cinema SB400
En riktig tøffing
Sine begrensninger til tross, JBL Cinema SB400 er snerten, billig lydplanke som låter ganske så tøft.
JBLs lydplanke har en overraskende tøff spillestil, med mye trøkk i den viktige mellomtonen. I dette området ligger dialogene, som står fint ut av lydbildet. Subwooferen tar seg av det heftige bassområdet langt mer overbevisende enn vi kan huske å ha hørt fra en lydplanke til denne prisen. Imponerende.
Overtonene, altså diskantområdet, har ikke samme luftighet og skinn som med Philips HTB5150D, og surroundeffekten er langt mer moderat hos JBL. Innimellom er det vanskelig å høre forskjell på stereo og ”surround”. Derimot har JBL bedre kontroll i bassen, og dynamikken er generelt bedre.
JBL-planken fungerer greit også på musikk, og overrasker med rytmikk og en riktig heftig spillestil. Men stereobredden er begrenset til plankens lengde, noe som blir ganske snevert.
Les hele testen på Lyd & Bilde
Lydplanke m/ Blu-ray: Philips HTB5150D
En planke med alt
Få andre kan skilte med en lydlanke med innebygd Blu-ray-spiller og trådløs nettverksfunksjonalitet til denne prisen.
Diskantområdet er mer distinkt med Philips enn med JBL, som gjør at overtonene klirrende stål, fra dialoger og hva det måtte være, kommer tydeligere frem og skinner mer i toppen. Lydbildet er vesentlig bredere enn med JBL.
Subwooferen gir en saftig bass og et bra fundament. Men den er ikke like kontrollert som JBL sin, og flater ut tidligere når eksplosjonene smeller på skjermen.
Det største ankepunktet med lyden fra Philips er den tynne mellomtonen. Dialoger får ikke den energien de bør i mellomregisteret, og spesielt kvinnestemmer blir tynnere enn de skal. Dypere mannerøster låter litt skjevt, med mye energi i bassområdet og mye i overtonene, men lite trøkk i midten. Dette gjør også at basstonene fra subwooferen ikke er så bra integrert med resten av lydbildet som vi ønsker.
Musikk i stereo funker sånn passe, om man skrur av surroundeffekten. Men her er mellomtoneområdet kanskje enda viktigere, slik at lydopplevelsene blir noe mangelfulle.
Stereoanlegg
2.1 lydanlegg: Bose CineMate II GS
Når størrelse må vike
Bose CineMate II GS er et svært kompakt lydanlegg til en rimelig pris, og dessuten svært enkelt i bruk.
I forhold til lydplankene har Bose-anlegget fordelen av å kunne plassere høyttalerne lenger fra hverandre og gi et bredere stereoperspektiv. Dette på bekostning av at dialogene ikke blir like tydelig plassert i senter.
Anlegget har en ganske tøff subwoofer, fyldig og taktfast i sitt øvre bassområde. Den henger ikke etter høyttalerne, og det er bra.
Derimot mangler det energi i toppen av diskantområdet, hvilket gjør dialogene mindre åpne og luftige enn vi ønsker. Derimot er det mye trøkk i øvre mellomtoneområde, hvor kvinnestemmer har mye av sin energi. Men det er ikke til å komme bort fra at det mangler oppløsning, og ekte dypbass er det heller ikke her.
Lydbildet på film er stort til å være bare to høyttalere. Dette fordi høyttalerne benytter seg av en blanding av direkte og reflektert lyd, som skaper et litt diffust men også stort lydbilde som egner seg bra til film. Til musikk mangler derimot stereobildet noe presisjon.
Les hele testen på Lyd & Bilde
2.0 lydanlegg: Denon Ceol Piccolo og Dali Zensor 1
Ekte hi-fi
Dette er anlegget for deg som synes musikken er det aller viktigste.
Det er meget befriende å endelig få høre tett opp mot skikkelig hi-fi-lyd. Denon og Dali er i en annen liga enn de øvrige hva oppløsning angår. Musikk gjenskapes med stor overbevisning, bare hør på stemmen til Sophie Zelmani på det fantastiske, melankolske albumet ”Time To Kill” fra 1999. Den forsiktige stemmen som står tett mot mikrofonen, hvor man får fylden og nyansene fra stemmen på en helt annen måte enn med noen av de andre anleggene.
Også på film skinner anlegget. Du får ikke surroundlyd, og uten subwoofer er det heller ikke dypbass. Men bassen som er har en helt annen tonekvalitet enn du får av noen av de andre subwooferne.
Sammen med subwooferen Dali Fazon Sub 1 er det ingen tvil om at film blir mye tøffere, og musikk får også en annen dimensjon. Jeg vil klart anbefale å legge 3.000 ekstra på bordet for subwoofer, fremfor å kjøpe dyrere bokhyllehøyttalere. Dette er en fantastisk pakke til prisen!
Les hele testen på Lyd & Bilde
Surroundanlegg
5.1 surroundanlegg med Blu-ray: Sony BDV-N790W
Kompakt surround
Surroundanlegget fra Sony er kompakt og enkelt å plassere.
Subwooferen har en kraftig bassgjengivelse, som holder takten og henger fint med høyttalerne på musikk. Men den er litt monoton i klangen. Videre mangler det litt oppløsning i diskantområdet, og det kan låte litt innestengt. Det låter generelt helt greit, men sangstemmene burde kommet bedre ut, og klangen fra musikken kunne godt hatt flere overtoner. Men til enkel popmusikk funker det.
Film i surround drar nytte av bakhøyttalere og gir naturligvis et mye større lydbilde enn fra bare to høyttalere. Men dialogene fra senterhøyttaleren er litt innestengt. Og når det er mye bruk av basseffekter på film, buldrer og bråker subwooferen uten spesielt god kontroll.
Anlegget kan spille ganske høyt, og funker greit med actionfilm. Totalt sett et helt ok anlegg, som er enkelt i bruk, kompakt og plasseringsvennlig. Men som mangler litt overtoner for å komme helt i mål.
Les hele testen på Lyd & Bilde
5.1 surroundanlegg med Blu-ray: LG BH9520TWN
Ikke godt nok
Jøye meg, dette var store høyttalere! Det kan ha sine fordeler, men er i dette tilfellet en ulempe.
Musikk i stereo lider av en temmelig hermetisk og plastaktig bokselyd. En ellers velklingende kassegitar høres litt som om dens kabinett er skiftet ut til et av plast. Heftig rockemusikk smeller med en saftig basstromme, men den tonale kvaliteten er også her nokså plastaktig. Skarptromma låter dump og merkelig, og lydbildet er generelt temmelig kompakt og tett.
I surround låter det på sin side ganske mye bedre, takket være en senterhøyttaler med mye mindre hermetisk lyd enn resten av høyttalerne. Dialogene på film og sangstemmer på musikk i surround er mye renere. Og at lydbildet blir malt utover et mye større lerret, gjør at det åpner seg mye mer. Dialogene er renere enn fra Sony-anlegget.
Det er mye energi i subwooferen, og på film merkes det ikke like godt at den har tonale svakheter. Men noen utpreget musikant er dette anlegget definitivt ikke.
Les hele testen på Lyd & Bilde
5.1 surroundanlegg med Blu-ray: Samsung HT-E6750W
Rimelig velklang
Med gulvstående høyttalere foran og bak og vakuumrør i signalveien byr dette anlegget på flotte lydopplevelser.
Lyden fra Samsung-anlegget vesentlig renere og klarere enn fra Sony BDV-N790W og LG BH9520TWN. Mellomtonegjengivelsen er åpnere, som gjør sangstemmer større. Diskantgjengivelsen er også luftigere, som gir en større overtonestruktur og tilfører musikken luft. Bare hør på hvor mye mer cymbaler skinner enn med Sony og LG! Bassen er ikke like taktfast, men tonekvaliteten er bedre hos Samsung. Likevel er ikke dette et utpreget rockeanlegg, og oppløsningen er ikke i klasse med stereoanlegget Denon Ceol Piccolo og Dali Zensor 1.
Lyden fra film gjengis med renere og mer oppløste dialoger enn med de andre surroundanleggene. Og jern som klirrer låter som nettopp det, uten å bli skjærende av den grunn. Det er bedre dynamikk her, som gjør kontrasten mellom stille og sterke partier sterkere. Samsung-anlegget er rett og slett best blant surroundanleggene.
Les hele testen på Lyd & Bilde
Les flere tester i vår testseksjon.
Les også: Brett og PC i samme slengen
Les også: Denne «hybriden» viser hvordan det skal gjøres
Les også: Verdens skarpeste TV
Les også: Årets beste tv-er
Se bildeserie av Windows 8-dingsene(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.