Den som tror teknologisektoren er på vei inn i en ny dotcom-boble, fikk trolig en ny bekreftelse mandag. Da ble det klart at den fire år gamle kinesiske mobilprodusenten Xiaomi har hentet inn 1,1 milliarder dollar og nå verdsettes til smått utrolige 46 milliarder dollar. Dermed slår selskapet drosje­appen Uber med seks milliarder dollar, og er nå verdens mest verdi­fulle oppstartsselskap.

Prisene minner om teknologiboblen rundt år 2000, men mye annet er forandret, ikke minst finansieringsdynamikken.

Bra, men ikke rekord

For i år 2000 var det hardkjør mot børsnotering, og snittalderen på børsnykomlingene som ble dyttet ut på børs var bare 3,1 år. I 2013 var dette mer enn doblet til 7,4 år, viser tall fra National Venture Capital Association, gjengitt av Forbes.com. 

– Venture capital-miljøene er blitt så store og tunge og er villige til å spytte inn mer penger over lengre tid. De har større musker og mer erfaring, sier Sindre Støer, administrerende direktør i Verdipapirforetakenes forbund.

Støer sier at unoterte norske selskaper på NOTC-listen har hentet inn rundt åtte milliarder kroner i år, som er like mye som de tre foregående årene tilsammen. Det var dermed et godt år, selv om det ligger langt under toppnivået på 20 milliarder fra 2006 og 2007. I forhold til de amerikanske og kinesiske unoterte gigantene blir det meste uansett ganske lite.

69 verdsatt over en milliard

Hele 69 selskaper er nå inne på Wall Street Journals liste over selskaper som er verdsatt til over en milliard dollar gjennom investeringer fra såkornskapitalister, og som ennå ikke er på børs. Blant dem er 49 amerikanske, ni kinesiske, fire indiske og fire fra Europa. Svært mange er nettrelaterte selskaper. 

– Vi skulle gjerne hatt flere høyteknologiseselskaper som blir store, men det viser seg at det ofte er de fra USA eller fra øst som lykkes, sier Støer.

En gjennomgåelse av Wall Street Journals liste viser at de 69 selskapene i snitt har gått til investorene for å hente penger fem ganger, og hentet tilsammen 30 milliarder dollar.

Støer mener det øker trygg­heten for senere investorer når selskapene har klart å hente inn penger i flere runder før de børsnoteres.

Kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs påpeker at flere av selskapene som er notert på børsen i det siste allerede har hentet godt med penger, og har lite behov for kapital ved børs­notering. Men han våger ikke å si om det er noen trend mot at selskapene venter lengre med å bli notert.

Alternativ exit

Ved inngangen til 2014 kjøpte Facebook meldingsappen Whatsapp for 19 milliarder dollar. Flere slike store oppkjøp kan bidra til at flere venter med børsnotering, mener Rolf Assev, som var sentral i oppbyggingen av Opera, og som nå er partner i StartupLab, et norsk oppstartsmiljø.

– Veldig mange blir kjøpt opp før de kommer på børs, og det kommer bud på de fleste av de vellykkede selskapene. Jeg tror en av grunnene til at flere selskaper velger å avvente børs, er at det i de senere årene har vært betydelige muligheter til å selge til store internasjonale aktører, sier han.

Han mener det er vanskelig å få såkornkapital i en tidlig fase i det norske markedet.

– Forgerock er et spennende selskap som ikke klarte å få med seg norske såkornfond og som dro over til Palo Alto, California, og hentet inn store penger der, sier han.

Ifølge Crunchbase har dette selskapet hentet 52 millioner dollar i tre runder, den siste av dem i sommer.

Nye såkorninvestorer

Summene som hentes inn før børs vokser stadig i USA, og blant de store er det en tredobling til 190 millioner dollar i fjerde finansieringsrunde, viser tall fra analyseselskapet Pitchbook.

En av grunnene kan være at flere enn de tradisjonelle såkornkapitalistene kaster seg inn i dette markedet. Ifølge Wall Street Journal går mange typer fond på jakt etter vekst, i et marked der rentene er tilnærmet null.

Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.