Sammen med Telenor-sjefene var Giske i India lørdag i et forsøk på å redde selskapets fremtid i landet.

I møter med telekommunikasjons- og IT-minister Kapil Sibal og nestleder i planleggingskommisjonen Montek Singh Ahluwalia forsøkte Giske å advare om at manglende forutsigbarhet kan skremme bort flere enn Telenor.

– Budskapet er det samme hele veien: Alle utenlandske investorer trenger forutsigbare rammevilkår. Når reglene endres midt i løpet, så blir det vanskelig å forholde seg til det, sier Telenors Asia-direktør Sigve Brekke til NTB.

Endrede vilkår

I forkant av en auksjon der myndighetene skal legge ut noen av mobillisensene som i februar ble trukket tilbake som følge av en korrupsjonssak, har Telenor varslet at selskapet trekker seg ut dersom ikke vilkårene justeres.

– Problemet er dels at det nå planlegges å legge ut så få lisenser at det kun er lønnsomt for etablerte aktører å by på dem, dels at dekningskravet er justert opp så høyt at det ikke er mulig for en nykommer å melde seg inn i kampen, sier Brekke.

– Vi har gått inn i India med et langsiktig perspektiv, men som alle andre kommersielle aktører må vi ha forutsigbarhet. Dersom disse endringene blir stående, må vi slå fast at vi ikke har noen fremtid her, legger han til.

Smitteeffekt

Giskes argument overfor sine indiske kolleger er at det vil bli lagt merke til dersom en såpass solid aktør som Telenor vender India ryggen.

– Om et selskap som Telenor kan tape 3,9 milliarder kroner i India, så har det en effekt på andre utenlandske investorer. Spørsmålet private investorer må stille seg selv, er hvor mye de risikerer å tape når et delvis statlig selskap kan tape så mye, sa Giske ifølge AFP.

Han la til at dersom Telenor-investeringene ikke kan reddes, så vil dette trolig være det største tapet noe norsk selskap har opplevd utenlands.

Nedskrivninger

Brekke var ikke med på møtene på politisk nivå lørdag, men hadde med seg Giske på møte med de ansatte i indiske Uninor, som Telenor eier sammen med indiske Unitech.

– På to år har vi bygget opp en virksomhet med 40 millioner abonnenter. Dette er bare starten på et planlagt langt løp, men det forutsetter forutsigbarhet, sier Brekke til NTB.

Telenor la denne uken fram et kvartalsresultat som var preget at selskapet nedskriver virksomheten med 3,9 milliarder kroner som følge av lisenssaken.

Hvis Uninors lisenser blir tapt, vil Telenor tape 17 milliarder kroner. I tillegg til å ha gått inn i selskapet med 8,9 milliarder kroner i egenkapital, har Telenor også garantert for lån på 8,1 milliarder kroner.

17.000 arbeidsplasser vil bli borte.

To uker

Giske sier at det er nå den politiske dragkampen virkelig begynner.

Regjeringen har opprettet et eget underutvalg som ledes av finansministeren og der ytterligere seks statsråder deltar, for å håndtere utfordringene. Myndighetenes egen tidsplan tilsier en avgjørelse om to uker.

Montek Singh Ahluwalia, som er nestleder i planleggingskommisjonen og med i regjeringens underutvalg som håndterer lisenssaken, sier til NRK at regjeringen lytter til tilbakemeldingene.

– Vi ønsker å være en god aktør for mobilselskapene. Samtidig ønsker vi å få mest mulig igjen i auksjonen, sier han. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.