– Akkurat nå er appene den beste portalen inn til vår plattform. I fremtiden vil det endre seg, sier gründer Simon Souyris Strumse (29) i Filmgrail.
Forrige uke varslet Facebook-gründer Mark Zuckerberg en ny storsatsing. Såkalte chatboter, innebygde «roboter» som svarer på dine spørsmål, skal gjøre Facebooks meldingsapp Messenger stor på nyhetstjenester, produktbestillinger og kundeservice. Inntoget til disse «robotene» kan føre til at vanlige apper – programmene du bruker på mobiltelefonen din – blir overflødige.
I flere år har Strumse jobbet med plattformen Filmgrail, som finnes både i Apples AppStore og Androids Google Play. Den gir personaliserte forslag til filmer etter hva som er tilgjengelig på strømmetjenestene eller på kinoer. Tjenesten har per i dag over 10.000 brukere i Oslo. De fleste har ikke kommet direkte fra AppStore, men fra samarbeidspartnere og sosiale medier.
– Hvis man lager en app for appens skyld, med for eksempel spill eller verktøy, er det veldig vanskelig å slå igjennom, sier Strumse.
Filmgrail lanserte sin første app i AppStore i 2014. Den levde kun på mobilen, og de slet med å få brukerne til å komme tilbake.
Det har gründerne lært av.
Den siste versjonen kom ut i AppStore og Google Play i februar i år. Nå er appen kun en av mange veier inn til plattformen.
– Brukerne våre interagerer med den på web, Facebook og i en rekke kanaler, sier Strumse.
Strumse og hans kolleger har allerede begynt å jobbe med en egen «Filmgrail»-robot. I fremtiden ser han for seg at du skal kunne logge på Facebook Messenger og skrive meldingen «Hvilken film skal jeg se i kveld?» til Filmgrail-roboten.
– Den vil vite hvilke filmer du er mest interessert i, hvilke skuespillere du liker, hva slags plott du liker. Det er mye mer effektivt enn å trykke på knapper i en app, sier Strumse, som ser for seg at man i fremtiden kan bestille kinobilletter gjennom Filmgrail-roboten.
Vanskelig å nå frem
Kommunikasjonsdirektør Karin Greve-Isdahl i Opera, en av verdens mest nedlastede nettjenester både på desktop og mobil, heller kaldt vann på unge gründere med aspirerende appdrømmer.
– Når en ny utvikler kommer med en app er det veldig vanskelig å bli funnet av forbrukerne i det hele tatt, da det finnes over to millioner forskjellige apper i App Store og Google Play allerede. I tillegg viser det seg at vi i snitt bare bruker rundt 20 apper i måneden, og kun et par av dem, super-apper som Facebook, WhatsApp og lignende, hver eneste dag. I tillegg er gjenbruksraten av en app ekstremt lav, etter tre dager har over 70 prosent av brukerne forlatt appen, sier Greve-Isdahl.
Bør tenke seg om
Nicolaj Broby Petersen, tidligere gründer og styreleder i Dirtybit, selskapet bak storsuksessene Fun Run og Fun Run 2, mener gründere bør tenke seg om før man satser alt på å lage en app.
Fun Run-spillene ble lastet ned mer enn 50 millioner ganger og herjet en stund globalt i AppStore mellom 2013 og 2015. Dirtybit fikk et driftsresultat på 16,5 millioner kroner i 2013 og 5,9 millioner i 2014.
– Det viktigste er at man ikke lager en app for å lage en app, men å fokusere på et behov eller problem man vil løse. Hvis problemet er stort nok og man har en unik løsning, eller noe som er ti ganger bedre enn eksisterende, så ligger forholdene til rette for at man kan lykkes, skriver Petersen i en epost.
Nå driver Petersen, hans tidligere Dirtybit-kollega Aurora Klæboe Berg og medstudent Tarjei Husøy med markedsføring av spillapper gjennom selskapet Megacool – i techhovedstaden San Francisco. Petersen understreker at Dirtybit ikke hadde suksess med det første spillet selskapet ga ut, Drop The Box. De erfaringene selskapet gjorde da, var avgjørende for at Fun Run ble en suksess.
– Hvis man feiler, finn ut hva som fungerte og hva som må gjøres annerledes neste gang, sier Petersen, og får støtte av Greve-Isdahl:
– Gründere som satser på apper bør finne en tjeneste der det finnes et reelt forbrukerbehov. Man bør gjøre gode kundeundersøkelser i forkant, og i tillegg trenger man sterke finansielle muskler for å backe appen reklame- og distribusjonsmessig. Å lage en veldig god lokalt tilpasset app kan også være en idé. Eksempelet på det er jo Vipps, som i tillegg til å være skreddersydd til Norge, har DNBs distribusjonskraft i bakhånd, sier hun.
Les også: Fire grunner til at apper blir mindre viktige(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
