I 12 norske kommuner kan rundt 250.000 nordmenn forhåndsstemme elektronisk til stortingsvalget i høst. De 12 kommunene inngår i et forsøksprosjekt for å prøve ut sikkerheten og andre effekter av å la folk stemme elektronisk.
- Det er svært mange flere som forhåndsstemmer elektronisk i år kontra valget i 2011. I Tynset kommune, for eksempel, er 90 prosent av forhåndsstemmene elektroniske, sier Henrik Nore, prosjektleder for evalg i Kommunaldepartementet.
Også i Ålesund er andelen rundt 90 prosent i favør av elektroniske forhåndsstemmer, skriver Sunnmørsposten.
Totalt har 25.081 velgere avgitt totalt 25.688 stemmer elektronisk i forsøkskommunene. Dette er omtrent 50 prosent flere enn ved valget i 2011.
- Ved elektronisk valg kan man stemme så mange ganger man vil frem til forhåndsstemmingen stenger. Det mener vi er en god sikkerhet mot utilbørlig påvirkning i tillegg til at det gir rom for å ombestemme seg, sier Nore.
For Kommunaldepartementet handler ikke elektronisk valg først og fremst om å øke valgdeltakelsen.
- Vi gjør dette for å gjøre det lettere å forhåndsstemme. Mange funksjonshemmede som ellers må ha med ledsager i valglokalet kan stemme hemmelig med elektronisk valg. Men dersom valgdeltakelsen også går opp er jo det en fin bonus, sier Nore.
Skeptiske
Nordmenn flest er svært positive til elektronisk valg. Undersøkelser viser at minst syv av ti velgere kunne tenke seg å stemme hjemme om de kunne. I forsøkskommunene kunne ni av ti tenke seg å stemme hjemme på fast basis.
Men ikke alle politikere ønsker en slik ordning. Høyre et ett av partiene som sier nei til evalg.
- Vi ser at man innrømmer at man aldri kan etablere en hjemmesituasjon som garanterer tilfredsstillende vern mot innsyn eller utilbørlig påvirkning. Derfor ivaretas ikke valghandlingen grunnprinsipp om hemmelig og upåvirket stemmegivning, sier kommunalpolitisk talsmann Michael Tetzchner i Høyre.
Senterpartiet deler ikke denne oppfatningen.
- Det er komplisert å organisere forhåndsstemming. Det skal være både lettvint og sikkert. Vi mener vi har gode nok tekniske verktøy til å unngå utilbørlig påvirkning ved stemmegivning hjemme. De som ikke føler de har tilstrekkelig privatliv hjemme kan jo uansett velge å stemme i valglokalet, sier statssekretær Eli Blakstad (Sp) i Kommunaldepartementet.
Hun mener man må sammenligne med andre tjenester som er tilgjengelige elektronisk.
- I dag brukes nettløsninger blant annet for selvangivelse og banktjenester, og den teknologiske utviklinga har gitt oss gode løsninger for å være trygge. Vi mener at løsningen for evalg ivaretar målet om hemmelig valg, sier Blakstad.
Bra for blinde
I evalueringen av evalget i 2011 var tilbakemeldingene fra funksjonshemmede spesielt positive. Mange funksjonshemmede lar være å stemme fordi valglokalene er vanskelig tilgjengelig eller at de finner det vanskelig å gjennomføre selve valghandlingen.
- Å kunne stemme hjemme er avgjørende for mange funksjonshemmede. Spesielt svaksynte synes evalg er positivt fordi de da kan stemme uten ledsager, sier Blakstad.
Høyre mener ikke tilgang for funksjonshemmede er et argument for evalg.
- Tilgang for funksjonshemmede kunne nok være et argument tidligere, men takket være universell utforming har det blitt mye enklere å komme seg til valglokalet for alle, sier Tetzchner.
Les også:
Derfor frykter han store skattekutt
Olav Thon velger Frp
Dette er Ernas aller største bekymring
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.