De norske ungguttene i Grønt Norge fremsto som en kjempesuksess i mediene, med giganter som AT&T og Telenor på kundelisten samt avtaler i mer enn ti land.
Men nå innrømmer sjefen i selskapet at avtalene var av det særdeles luftige slaget.
- Jepp, det er de. Etter å ha pratet med bedriftene, så vi hvor mange butikker de hadde, og så bare tenkte vi at «så mange bestiller de». Og da sa vi det utad, sier administrerende direktør Waleed Ahmed.
Det fantes altså aldri noen avtale om at AT&T skulle bestille 150.000 solcelleladere i måneden, slik Grønt Norge har hevdet. Alt var påfunn, inkludert bestillingen på 20.000 fra Telenor, 100.000 til Vietnam, ambisjoner om 10 millioner salg i Afrika og avtaler med Verizon, Vodafone og mange andre.
Kun én avtale holder Ahmed fast ved at ble gjennomført - salget av 45.000 enheter til et selskap i Kuwait. Resten var bløff.
Les også: Slik var mediestormen rundt «supergründerne»
På offensiven
Ahmed gikk på offensiven etter at DN.no nylig publiserte artikkelen «-Grønt Norge er en ren bløff». Han la ut kopier av dokumenter på sin blogg og reiste til Kina for å inngå en avtale med en sentral kilde i saken, produsenten Acever. I bytte mot å betale gjeld fikk han produsenten sin til å trekke sine uttalelser om Grønt Norge. Ahmed krevde full renvaskelse.
Men Acever er ikke alene om å beskylde Grønt Norge for å komme med uriktige påstander.
- Dette er rent oppspinn, sier Pål Johannessen, landsjef for Aurora Group, en nordisk distributør som Grønt Norge hevdet hadde bestilt 150.000 solcelleladere allerede våren 2010, før produktet var ferdig.
I realiteten hadde partene bare hatt et møte, noe Ahmed nå innrømmer. Det var aldri noen bestilling, og Grønt Norges omsetning nådde aldri 40, 60 eller 150 millioner kroner, forteller Ahmed.
Les påstanden om pakistansk hedersmedalje i Østlandets Blad, samt om den egentlige prisen i dagbladet.no.
Oppfinnelsen
Grønt Norge var altså ingen stor salgssuksess, men gründerne har også hevdet at solcelleladerne var deres egen oppfinnelse.
Det fantes imidlertid flere konkurrenter som laget solcelleladere for Iphone, lenge før Grønt Norge kom på banen. Selskapet har derfor hevdet at egenutviklet teknologi gjør laderne unike - de kan lade under innelys på noen få timer, ikke bare i solen.
Dette står det imidlertid ingenting om i Grønt Norges patentsøknad, og tester viser at det ikke fungerer.
Nå innrømmer Ahmed at dette også var et påfunn. Gründerne oppdaget nemlig at ladeindikatoren lyste under innelys, selv om dette lyset i praksis ikke var sterkt nok til å lade batteriet.
- Så din påstand om at dere hadde et unikt produkt er ikke basert på noen spesiell teknologi dere har funnet opp, bare at en indikatorlampe lyste på produktet dere hadde fått tilsendt?
- Ja, sier Ahmed.
Les også: <b>Skulle hevde at Iphone-laderen er en norsk oppfinnelse</b>
Glemte at det var pengeutpressing
Ahmed hevdet inntil nylig at krangelen med produsenten Acever handlet om at han nektet å betale for produkter som ikke holdt mål, noe hans nestleder Flemming Bordoy fremdeles holder fast ved. Men i brevet der Acever trekker tilbake sine påstander hevdes det at Grønt Norge betalte alt da varene ble levert.
Samtidig er historien endret til å gjelde pengeutpressing mot Grønt Norge, en sentral opplysning Ahmed ikke har fortalt DN.no i flere intervjuer.
Ahmed forklarer dette med at han ikke visste at regningene var betalt, fordi partneren Flemming Bordoy i det siste har tatt seg av alle pengespørsmål. Dette benekter Bordoy kategorisk.
- Jeg har vært i militæret det siste året, og ikke vært aktiv i Grønt Norge. Det er Waleed som tar seg av sånt, sier Bordoy.
I Acevers «tilståelsesbrev» hevdes det dessuten at innrømmelsene kommer i bytte mot at Grønt Norge trekker tilbake en politianmeldelse mot Acever. Så enkelt er det ikke, innrømmer Ahmed nå. Han måtte betale Acever for dokumentet som skulle renvaske ham.
- Vi måtte dessverre betale for å få det papiret, så han vant i den krigen og fikk den summen han vil ha, sier Ahmed.
Les også: - Grønt Norge er en ren bløff
<b>Skulle hevde at Iphone-laderen er en norsk oppfinnelse</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.