– Vi ønsker å være pionerer og bidra til at omsorg blir gitt på en ny måte der pårørende blir involvert langt mer enn i dag, sier gründer Kristil Erla Håland.

For åtte år siden fikk moren hennes påvist Alzheimer. I starten var det Håland selv som var innom moren, la frem medisiner, sørget for at hun spiste og minnet henne på avtaler. Senere kom hjemmetjenesten inn i bildet. Allerede da begynte ideen om en kommunikasjonsløsning for pårørende å blomstre. Når Håland ringer moren på kvelden er det sjelden hun selv husker hva som har skjedd på dagen.

– Jeg spør gjerne om hvem som har vært der og hva hun har gjort. Ofte sier hun at ingen har vært der, men når man ringer hjemmetjenesten så har de jo det. Hun bare husker det ikke, sier Håland.

«For alle pårørende»

Hun savnet mer informasjon. Ikke inngående rapporter om sykdomsbildet, men om helt enkle daglige gjøremål. I det minste for å ha noe å snakke om sammen og kunne minne moren på mot slutten av dagen.

Håland har i flere år jobbet med salg og i 2014 begynte hun å jobbe som selger for et digitalt kommunikasjonsverktøy for barnehager. Det var der ideen om et tilsvarende verktøy for pårørende startet – en app der institusjoner i helsevesenet blir knyttet opp mot pårørende og kan dele tekst, bilder, oppgi avtaler i en kalender og gi beskjeder frem og tilbake, gjennom appen JodaCare.

Ofte skriver hjemmetjenesten noen notater fra dagen i en kontaktbok, men ved å digitalisere håper Håland at man får hyppigere og mer tilgjengelig informasjon, som kan sjekkes uansett hvor man er.

– Dette er for alle som er pårørende for noen som ikke kan meddele så mye selv, enten det er grunnet demens eller barn med spesielle behov, sier hun.

– Hvordan tar dere hensyn til personvern?

– Personvernet er strengt i Norge, men vi passer på å holde oss godt innenfor reglene. Vi kan ikke pålegge ansatte å skrive en tekst om seg selv og ha kontaktinfo tilgjengelig i appen, men vårt inntrykk er at både ansatte og brukere vil dele og er åpne for det om de får muligheten, sier hun.

I mai ifjor fikk Håland startstøtte fra Innovasjon Norge på 100.000 kroner, etter blant annet å ha testet verktøyet på sin egen mor. Det siste året har hun brukt på å snakke med kommuner, ordførere, rådmenn, politikere, ansatte i helsevesenet og pårørende. På høsten fikk hun kontorplass i Asker næringsråd gjennom etablerertjenesten og her møtte hun medgründer Elin Sunde Wilberg, som står for mobil- og front-end-utviklingen av appen, altså hvordan den ser ut og utvikling av applikasjonene.

Lansering i februar

I januar fikk selskapet andrefasestøtte fra Innovasjon Norge på en halv million kroner. Med den drahjelpen fikk det engasjert it-konsulentselskapet Inonit, og lanserte appen JodaCare i februar. Allerede i februar vedtok Songdalen kommune å kjøpe verktøyet og Asker kommune har også vært med i pilotprosjektene. Nå er de i forhandlinger med fire kommuner. Gründerne håper å få solgt seg inn til ti kommuner i løpet av året, til ulike institusjoner – alt fra omsorgsboliger til hjemmetjeneste. De ser for seg en ordning der kommunene kjøper inn og formidler videre til pårørende, og at man deler inntektene.

– Vi er nødt til å ha det forankret i kommunen, men å ha kommuner som kunde gjør det selvfølgelig veldig vanskelig. Det er tunge systemer og ting skjer sakte, men vårt inntrykk er at villigheten til å ta i bruk nye digitale verktøy er der i bunn, sier hun.

På lang sikt håper hun at JodaCare tas videre og blir et naturlig implementert kommunikasjonsverktøy i helsevesenet. Håland tror at grunnen til at de har lykkes med prosjektet så langt er at de ikke har vært redd for å snakke høyt om det.

– Jeg har invitert meg selv på utallige kaffekopper med folk som har vært mer eller mindre relevante for prosjektet, har brukt inkubatorer som Driv Inkubator og So Central aktivt, fått masse hjelp fra Startup Lab og generelt snakket med alle som har giddet å høre på om det. Det har vært helt avgjørende for at vi sitter her i dag, sier hun.

Gjennom nettverket i So Central har de nylig fått to studenter fra entreprenørskapslinjen på NTNU med på laget, som bistår med å skrive søknader og utvikle forretningsplaner. Selv hadde Håland aldri en ambisjon om å bli gründer – det var bare noe som skjedde fordi hun hadde et produkt hun ville lage.

– Det tok lang tid før jeg i det hele tatt tenkte på meg selv som en gründer. Motivasjonen har alltid vært å lage et verktøy for å bedre tilbudet for pårørende, ikke å nødvendigvis bli gründer, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.