Det er mye spennende å lese om ny teknologi, men det aller beste er alt det som ikke er å få tak i ennå, men snart kommer. Her er noe av det jeg håper, tror og antar kommer neste år.

Virtuell virkelighet

For omtrent nøyaktig ett år siden sa alle at 2015 ble året da virtuell virkelighet (virtual reality, VR) skulle komme i hendene på folk flest. Det skjedde ikke, til tross for hederlig innsats fra Samsung. Men de store, aller mest spennende lanseringene uteble.

Sonys Project Morpheus VR-opplevelse bør være klar i 2016. Foto: Noriyuki Aida,
Sonys Project Morpheus VR-opplevelse bør være klar i 2016. Foto: Noriyuki Aida, (Foto: Bloomberg)
I september under IFA-messen i Berlin var det flere VR-tilbydere tilstede, og jeg testet alt jeg kom over. Det virket klart på meg at Sonys Project Morpheus VR-opplevelse til Playstation bør være lanseringsklar i 2016.

Mest spent er jeg på HTC Vive og Microsoft Hololens hvor naturlige bevegelser i et fysisk rom overføres til det virtuelle. HTC Vive skal lanseres i april, dessverre antagelig til en lite forbrukervennlig pris.

Virtuell virkelighet, hvor brukerens sanseinntrykk fra omgivelsene blir byttet ut med en digital, virtuell virkelighet, er det neste store skrittet innen underholdning, men også kulturelle opplevelser, salg og markedsføring og medisin. Ulempen er at det er umulig å formidle følelsen det gir til noen som ikke har opplevd det selv, men ingen som prøver går helt upåvirket bort fra opplevelsen.

Robotene kommer

Flere analyseselskaper spår at minst én av ti husholdninger har en robot i tjeneste innen 2020.

Prisen på Jibo vil være mellom 5500 og 7000 kroner.
Prisen på Jibo vil være mellom 5500 og 7000 kroner. (Foto: Jibo)
Det høres antagelig mer spennende ut enn det er, siden robotgressklippere og selvgående støvsugere hører hjemme i denne kategorien og vil stå for de største volumene.

Buddy skal  lanseres i løpet av 2016.
Buddy skal lanseres i løpet av 2016. (Foto: Blue Frog Robotics)
Men vi skal ikke overse de humanoide hjemmehjelpsrobotene Pepper, Buddy og Jibo som er mer lik science fiction-roboter som hjelper til hjemme.

Pepper er allerede lansert i begrenset opplag, mens de to andre lanseres i 2016 til priser mellom 5500 kroner og 7000 kroner.

Tekno på kroppen

Wearable technology er et vanskelig oversettbart begrep som omfatter smartklokker, aktivitetsmålere, smartbriller og ulike typer sensorer.

Hittil har forbrukere kun tatt i bruk denne typen personlig teknologi i form av aktivitetsmålere – og noen få smartklokker – men fra neste år kommer veksten i form av bedriftsapplikasjoner.

Spesielt innen yrker uten fast arbeidsplass har denne teknologien mye for seg, også innen logistikk og kundebehandling.

Iphone 7

Apples lanseringssyklus har stabilisert seg de siste årene. Derfor venter vi oss en Iphone 7 i løpet av september 2016. Rykter om hva denne vil inneholde har selvsagt allerede dukket opp i stort monn.

Historisk sett betyr dette en redesign av telefonene, men nå som Iphone kommer i to størrelser kan designen bli holdt lenger siden det å endre størrelse ikke er så prekært lenger.

Ett rykte som underbygger en redesign er at Apple kan bytte skjermteknologi. I dag bruker selskapet en integrert skjermteknologi hvor billedpanelet og berøringssensoren er i ett stykke. Derfor er Iphone 6 og 6s såpass tynn som den er. Men om det skifter til lagvis skjermteknologi kan det la skjermen dekke hele fronten i bredden med full berøringsfunksjonalitet i hele bredden.

Beholder Apple dagens teknologi kan Iphone 7 bli enda tynnere enn Iphone 6.

Ganske sannsynlig er det at Apple kutter ut den gode gamle hodetelefonpluggen som har eksistert i flere årtier. I stedet skal man bruke data- og ladeporten i bunnen av telefonen som lydutgang. Dette kan ha enkelte ulemper hvis man skal lade samtidig, men i hovedsak blir nok dette positivt for de fleste. Mange ønsker seg at Apple skal ta i bruk Samsungs Super AMOLED skjermteknologi i Iphone 7, men kilder tett på verdikjeden til Apple sier det allerede har bestilt komponenter for samme LCD-teknologi som i dag.

En utbredt ønsketenkning, mer enn et rykte, er at Apple skal gjøre Iphone 7 vanntett, men da må det også bruke mindre aluminium i kabinettet.

Samsung Galaxy S7

Apple har alltid vært ryktekongen blant telefonprodusentene, men faktum er at det selges nesten like mange Samsung-flaggskip. Det er stor sjanse for at sløret blir løftet av Galaxy S7 allerede i januar eller februar under henholdsvis CES-messen i Las Vegas eller Mobile World Congress i Barcelona.

Det er sannsynlig av Samsung vil bygge videre på dagens design med buede kanter. Det er også sannsynlig at det vil gi S7 en UHD-skjerm (UHD = Ultra hd). En UHD skjerm er ikke så nyttig i seg selv, men dersom Samsung skal fortsette å satse på VR (se eget avsnitt) må telefonskjermen ha svært høy oppløsning.

Sannsynlig er det også at Samsung vil ha en variant av 3D Touch eller Force Touch, en teknologi som kan skille mellom harde og lette trykk på skjermen, slik Iphone 6s har.

Støtte for minnekort, en ny billedbrikke og en helt ny prosessor er også sannsynlig. Det er også snakk om iris-skanning i tillegg til fingerskanning for å låse opp telefonen. USB C lade- og dataport er veldig sannsynlig og forhåpentlig vil ryktet om en ny, fremragende innebygget forsterker og DAC gi skikkelig lydkvalitet.

OLED

OLED er en skjermteknologi mange allerede har hørt om. I hovedsak kan vi si at OLED skiller seg fra andre skjermteknologier ved at den ikke trenger et eget lag med lys bak billedpanelet fordi panelets komponenter lyser selv. Dette gjør at skjermer kan lages enda tynnere, men det gir også økt kontrast, bedre svartnivå og høyere skarphet enn andre skjermteknologier.

Ifølge LG er det også veldig snart mulig å masseprodusere skjermer som er bøyelige, noe LG demonstrerte på IFA-messen i Berlin i september. Denne muligheten er ikke først og fremst viktig for tv-markedet, men heller for annen forbrukerelektronikk og mer industrielle applikasjoner som digital skilting.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.