iPad har ikke engang kommet i salg i Norge, men allerede gjøres det forsøk på å stoppe alt salg av iPad, iPhone og iPod med øyeblikkelig virkning. Apple skal ha brutt med patenter HTC innehar .
Skal produktet forsvinne før det er ordentlig lansert?
HTCs søksmål er imidlertid slett ikke det første skuddet som er løsnet mellom verdens produsenter av smarttelefoner og lesebrett det siste året. Alle saksøker alle, og blant de involverte er Nokia, HTC, Apple, Motorola, RIM, Microsoft og Google. Hele topprekken fyrer løs på hverandre, og i tillegg kommer søksmål fra småselskaper. Da ukjente Minerva Industries ifjor ble tildelt patent på smarttelefoner , sendte de like godt ut søksmål til 44 selskaper samme ettermiddag.
Svært ofte krever saksøker at produkter du og jeg liker skal fjernes fra markedet. Har mobilverdenen gått helt av hengslene? Er det noe galt med systemet?
Kjøpte produktene tilbake
Det har faktisk skjedd at et produkt fullstendig har forsvunnet fra markedet, påpeker Haakon Thue Lie, partner i Leogriff som er rådgivere i patentstrategi.
- Kodak kom med et kamera som konkurrerte med Polaroid, men ble dømt. De kunne ikke lenger levere film og måtte trekke tilbake produktet og kjøpe tilbake kameraene fra kundene, sier han.
Ofte går det ikke så langt. Mer nylig prøvde en patentinnhaver å tvinge Blackberry-produsenten RIM til å stenge sine tjenesteservere. Det endte med at de fikk nei fra amerikanske myndigheter - fordi skadevirkningene ville blitt for store, forteller Lie.
Normal utvikling
Lie er ikke overrasket over at det smeller i smarttelefon-markedet nå. Dette er vanlig i et marked i en tidlig fase med store teknologiske fremskritt. Dessuten krever Apples inntog og suksess et svar.
- Nokia og HTC har sittet og sett Apple rulle frem. Hvis de ikke klarer å stoppe dem med vanlige markedsmessige tiltak, må de ta et skritt tilbake og se hva slags rettigheter de har, sier Lie.
Dette er et resultat av nøye kalkulasjoner. Det er dyrt å gå til patentsøksmål, og størrelsen på en eventuell erstatning vil stå i forhold til omsetningen.
- Det er ikke noe vits i å angripe noen som ikke har suksess, sier Lie.
Han mener Nokia nok foretrekker å selge egne mobiler, men at de sekundært kan tjene på Apples suksess gjennom å tvinge Apple til å betale for lisenser.
Milliarderstatning?
Summene som kreves kan ofte være enorme. For eksempel betalte RIM nylig 612 millioner dollar i en patentsak, og Samsung betalte 900 millioner dollar til Rambus i en sak om minneteknologi. Innen smarttelefoner kan det bli enda større summer, fordi smarttelefonmarkedet trolig blir et svært lønnsomt marked fremover.
Apple kommer sent inn i mobilmarkedet, og selskaper som Nokia og Ericsson sitter dermed på en mengde tidlige patenter, påpeker Lie.
Han vil imidlertid ikke forhåndskonkludere med at Apple må punge ut.
- Apple har patenter de kan svare med, særlig innen brukergrensesnitt, sier han.
Les også: Apple patenterer fremtidsskjerm
Våpenkappløp
Apple har lansert sine egne søksmål mot Nokia og HTC. Alle partene har sine patentstrategier, og nå trekkes nye og gamle våpen ut av skapet. De har mulighet til å stikke kraftige kjepper i hverandres hjul, og effekten kan være ødeleggende for alle.
Målet er imidlertid å tjene penger, og slike saker har en tendens til å løse seg utenfor rettssalen. Den som har den mest imponerende patentsamlingen og best mulighet til å ødelegge de andre, eller vinne rettssaken, kan få de andre til å bukke i frykt - og bla opp milliarder.
- Det kan gå penger en eller annen vei. Hvis HTC eller Nokia vinner over Apple vil Apples marginer bli redusert, og det kan være noen funksjoner som de har patent på ikke blir å finne på Apple-telefoner - og motsatt, sier Lie.
Han synes ikke synd på Apple fordi de andre har gamle patenter på lager.
- Når de kommer sent inn på mobilmarkedet med et produkt kan Apple plukke det beste fra de andre, så deres kostnader til forskning og produktutvikling er mye lavere, sier han.
Nokia skal forøvrig selv ha betalt amerikanske Qualcomm rundt én milliard dollar for tidlige mobilpatenter over de siste 15 årene.
Kjipe monopolister?
Rettighetshaverne ser ofte dårlig ut i media når de truer med å stoppe iPhone eller andre produkter som folk liker. Det fremstår gjerne som om noen forsøker å skape noe, mens andre bare sitter på rettigheter til å stoppe dem. Lie mener imidlertid dette er eneste mulighet. For patentinnehaverne har brukt mye tid og penger på å utvikle teknologiene og skaffe seg patenter. Og når man søker om patent, kan alle andre lese hva du har forsket deg frem til.
- Når noen prøver å ta det du eier, har du ikke noen annen mulighet. Det finnes ikke noe patentpoliti, og å true med å stoppe bruken er eneste mulighet for å håndheve rettighetene dine, sier han.
Han mener en del selskaper prøver så godt de kan å overholde alle patentrettigheter. Andre har en tendens til å ignorere dem som ikke går til sak.
- Som stort selskap kan du lettere ignorere alle og vente til de spør deg. Disse selskapene bare kjører på, sier han.
- Er det mange som gjør dette?
- Selvfølgelig, sier han.
Gamle nyheter var nye
Patenter blir dessuten ofte latterliggjort fordi de tilsynelatende ikke tilfører noe nytt. For eksempel har selskapet Palm patent på å skru av nettverket på en mobil med programvare. I dag regner vi det for en selvfølge at vi ikke trenger en egen fysisk bryter for å sette mobilen i flymodus.
- Ofte får disse patentene et dårlig rykte fordi teknologien virker så åpenbar 7-8 år etter at selskapet søkte om patent, sier Lie, som påpeker at det kan ta 3-5 år å få innvilget et patent. I mellomtiden har søkeren fortalt all verden om sine oppfinnelser, som ofte ikke var like åpenbare da de ble forsket frem, mener han.
Skal stoppe misbruk
Et patent er et monopol på å bruke en teknologi som gjelder i 20 år. Betyr det at sentrale deler av mobilutviklingen kan forbeholdes ett selskap?
Det finnes mekanismer som begrenser slik maktbruk. Lie påpeker at det ikke er lov å holde igjen på patenter som er del av standarder og påkrevet for at mobilsystemene skal fungere sammen. Disse må lisensieres ut rimelig og til alle som ønsker det. Man kan med andre ord ikke uten videre stenge en konkurrent helt ute. Og skulle et selskap slå seg helt vrang, kan staten gripe inn for å sikre at markedet fungerer.
- Bak dette står staten. De har laget patentsystemet og mener det fremmer innovasjon, og det er staten som sitter på virkemiddelet tvangslisens, sier han
Tvangslinsens brukes sjelden, men er riset bak speilet for rettighetshaverne. De kan bli pålagt å lisensiere ut teknologien sin til konkurrenter hvis de prøver å forhindre bruk av samfunnsnyttig teknologi eller ødelegger helt for konkurransen i markedet. Kunsten er å vite hvor hardt man skal presse sitronen for å få ut all saften.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.