Hvor mange it-systemer har bedriften din og hvordan henger de sammen?

Selv om du har tittelen it-direktør er sannsynligheten for at du kan svare ekstremt lav.

På mange arbeidsplasser er de underliggende it-systemene blitt en teknologisk labyrint hvor du risikerer at alle fire hjulene faller av idet du skrur på en mutter på taket.

Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.

Et illustrerende eksempel: Dette er andre gang denne artikkelen skrives.

Saken lå nesten ferdig i skriveprogrammet på journalistens fysiske pc da den gikk til skjermsparer. Hver gang det skjer, termineres en del prosesser, blant annet skriveprogrammet, som kjøres inne på et annet system: en virtuell pc som vises på den fysiske pc-en, men i virkeligheten befinner seg på servere i utlandet.

Komplisert? Absolutt. Og neppe et problem utviklerne av noen av de tre involverte systemene kunne forestilt seg da de laget hvert enkelt system.

Et kart over alle avhengigheter

Etter å ha jobbet som konsulent for DNB i 13 år innså gründer Magnulf Pilskog (35) at det lå et én forretningsmulighet i et så universelt og frustrerende problem.

– De to siste årene var jeg med og lagde betalingsløsninger. En del av jobben var å forstå hvordan alle systemene hang sammen, men også hvor de passet inn i forretningsprosessene og arbeidskravene som ikke nødvendigvis var en del av selve it-systemene, sier Pilskog.

Og fortsetter:

– Jeg brukte mesteparten av tiden min på å leke detektiv og tegne store kart over hvordan ting hang sammen. Men hver gang jeg presenterte det, viste deg seg at det fantes nye avhengigheter som måtte inn i kartet. Til slutt kapitulerte jeg. Da så jeg at hvis vi kunne automatisere disse tegningene, kunne vi få et unikt produkt.

Investorer skyter inn 11 millioner kroner

Ideen ble til Ardoq, som ble stiftet i 2013. Sammen med Erik Bakstad (31) har Pilskog utviklet en programvare som kartlegger arbeidsplassers it-labyrinter.

I tillegg til å kartlegger koden til de ulike it-systemenes avhengighet av hverandre, kan man også enkelt fylle inn de praktiske arbeidsrutinene og forklare hvilke systemer de er avhengig av.

Slik kan man for eksempel unngå å gjøre vedlikehold på systemer samtidig som ansatte gjør kritisk arbeid som er avhengig av akkurat det samme systemet.

TeliaSonera, Statoil og Fjordkraft og Gjensidige er blant kundene som nå har tatt systemet i bruk. Ardoq har fra før av hentet fire millioner kroner og får nå inn 11 nye millioner i frisk kapital.

Ardoq holder til hos Startup Lab i Forskningsparken i Oslo. Selskapet blir det første som nå selges videre fra oppstartsfondet Founders Fund, som har utspring fra samme sted.
Ardoq holder til hos Startup Lab i Forskningsparken i Oslo. Selskapet blir det første som nå selges videre fra oppstartsfondet Founders Fund, som har utspring fra samme sted. (Foto: Elin Høyland)
 

Pengesterke investorer

I spissen for de nye investorene står to særdeles pengesterke menn med en merittliste innen teknologibedrifter: Geir Førre (47) og Gunnar Evensen (53).

Førre har to ganger bygd opp og solgt teknologiselskaper, sist i 2013 da han solgte sitt selskap Energy Micro til amerikanske Silicon Labs for én milliard kroner. Totalt har salgene gitt ham godt over 400 millioner kroner.

Evensen har 25 års erfaring fra tv- og bredbåndsbransjen og er i dag administrerende direktør i kabel-tv-selskapet Get. Da Get ifjor ble solgt til det danske telekonsernet TDC, løste Evensen inn sine aksjer og satt igjen med over en halv milliard kroner.

Seriegründer Geir Førre. Foto:Hampus Lundgren
Seriegründer Geir Førre. Foto:Hampus Lundgren (Foto: Dagens Næringsliv)
 

– Jeg har selv erfart hvor tungt dette med it-systemer er. Det er et mangehodet troll du ikke får kontroll over på noen enkel måte, sier Førre.

Han mener han har funnet et selskap med en unik løsning i Ardoq.

– Statoil og TeliaSonera hadde ikke kjøpt fra et lite oppstartsselskap om det fantes etablerte aktører som leverte det samme.

Get-sjef Gunnar Evensen.
Get-sjef Gunnar Evensen. (Foto: Elin Høyland)
 

Må fortsatt forenkles

Hindrene som nå står foran Ardoq er å gjøre løsningen så enkel at alle kan bruke den, uavhengig av landegrenser, språk og teknisk kompetanse. I tillegg skal en del av investorpengene brukes på å få istand et kommersielt apparat som kan gi dem kunder globalt.

– Det er ingen som har løst problemet Ardoq løser på en god måte. Jeg har ikke vært i tvil fra den dagen vi begynte om at dette skulle bli en suksess. Nå er det bare et spørsmål om hvor langt man kan dra suksessen, sier partner Tor Bækkelund i Startup Lab, som er et arbeidsfellesskap som jobber med å dyrke frem nye oppstartsbedrifter.

Partnerne i Startup Lab har gjennom investeringsfondet Founders Fund vært investor i Ardoq, men selger seg nå ut av selskapet i forbindelse med en emisjonen.

Les mer om Founders Fund videre planer for norske oppstartsbedrifter.

Skal renske opp i renholdsbransjen

Weclean mener de kan få bukt med svart arbeid i hjemmerenholdsbransjen, inspirert av modellen til Uber. Siden desember har Uber også valgt å promotere tjenesten i Norge gjennom sin app.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Se alle deltagerne her.

Skal renske opp i renholdsbransjen
Weclean mener de kan få bukt med svart arbeid i hjemmerenholdsbransjen, inspirert av modellen til Uber. I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
00:58
Publisert:

Les mer: Dagens oppstartsselskaper prises til hundrevis av millioner kroner – før det er sikkert hva de skal tjene penger på

Les mer: Her tar delingsøkonomien helt av(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.