Denne uken har mange store nettsteder, selskaper og individer markert sin motstand mot det amerikanske lovforslaget SOPA (Stop Internet Piracy Act) som skal opp til avstemning i Senatet og Kongressen i Washington D.C. snart. Loven inneholder kontroversielle virkemidler som gjør det mulig å blokkere nettsteder som anklages for å bryte åndsverksloven uten full rettergang.
Onsdag 18. januar var den store aksjonsdagen på internett. Mest oppmerksomhet fikk Wikipedia, som stengte hele sin engelske utgave og erstattet den med en appell mot loven. Google brukte også sin engelskspråklige nettside til å markere motstand mot SOPA og samlet inn 4,5 millioner elektroniske underskrifter i sin kampanje. På Twitter ble det skrevet hele 2,6 millioner meldinger om SOPA.
Litt mer kuriost er det kanskje at Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg brukte anledningen til å sende ut sin første melding på Twitter siden 13. mars 2009. Han brukte Twitter til å sende ut en lenke til et lengre blogginnlegg på sin Facebook-side som tar til orde mot SOPA.
Nettstedet Ars Technica skriver i en artikkel at 18 senatorer har gått ut og sagt at de ikke vil stemme for SOPA etter aksjonen. Syv av disse har uttalt støtte for loven tidligere. Det er 100 senatorer totalt, de fleste har valgt å ikke offentliggjøre sin mening nå.
Uten rettssikkerhet
Så å si alt innhold på internett har et opphav som er beskyttet i en eller annen form. Den foreslåtte lovteksten sier i ytterste konsekvens at et plateselskap kan kreve at hele Facebook blokkeres fordi en av nettstedets nær én milliard brukere har lagt ut en musikkvideo, eller skrevet en sangtekst i sin status. Uten at verken brukeren eller Facebook får være part i anklagen.
- Det er tvilsomt at noen vil kreve Facebook stengt, men lovforslaget åpner faktisk for det prinsipielt. Det er et av hovedproblemene med SOPA, at det er svært åpent for tolkning og vanskelig å begrense, sier partner Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Bing Hodneland til Dagensit.no.
Han presiserer at lovforslaget nettopp er myntet på utenlandske nettsteder som bryter amerikanske opphavsrettigheter.
- Blokkering er et virkemiddel som velges overfor utenlandske nettsteder fordi man skal slippe å saksøke i utlandet, etter vedkommende lands rett, sier Wessel-Aas.
I tospann med SOPA er et annet lovforslag som kalles PIPA, Protect Intellectual Property Act. PIPA inneholder virkemidler som er av mer økonomisk karakter. Blant annet skal man kunne pålegge betalingsformidlere som Paypal, Visa og Mastercard å stoppe alle transaksjoner til et anklaget nettsted. En slik regel vil i praksis ramme transaksjoner fra hele verden, ikke bare USA. Også PIPA kan anvendes uten at det foreligger rettergang og dom.
- SOPA og PIPA vil bli brukt til å kvele ikke-amerikanske nettsteder som ikke har de finansielle musklene som kreves for å forsvare seg mot film- og platebransjens advokater, sier Wessel-Aas.
Han mener de amerikanske lovforslagene gjør anklagede nettsteder rettsløse.
- Det verste er ikke muligheten til å blokkere et nettsted for amerikanske brukere, men at det gis så vide rettigheter at rettssikkerheten til de som anklages forsvinner, sier Wessel-Aas.
Stopper lekkasjer
Varsling og lekkasjer er et annet felt som rammes av disse lovene. Det er lette å se for seg at mange stater og selskaper ønsker å fjerne varslernettsteder som Wikileaks. Disse får nå et nytt våpen i kampen.
- Det finnes allerede eksempler, for eksempel scientologkirker, på at man bruker opphavsrett til å stoppe lekkasjer. Lekkede dokumenter har normalt en opphavsrett og med SOPA og PIPA vil det bli mye enklere å blokkere tilgangen til dem. Wikileaks hadde ikke overlevd lenge under SOPA, sier Wessel-Aas.
Les også:
Storstilt digital protestmarsj
Amerikansk piratjakt rammer alle
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.