Droppet spilldrøm for oljeverktøy

Historien om hvordan spillgründerne i Goontech fikk seg til å lage en 3D-løsning som ble superpopulær blant ingeniørene på Ivar Aasen-feltet er noe spesiell: Oljeselskapet Ross Offshore gikk til sin samarbeidspartner, it-selskapet Netscenario, og spurte om de kunne visualisere geologidata i en slags spillmotor.

Daglig leder i Netscenario, Stian Brekke (35), sa at det burde være mulig, og la ut en forespørsel i Facebook-gruppen «Spillmakerlauget».

Omtrent samtidig sluttet Bjarte Sebastian Hansen (34) i spillselskapet Henchman & Goon, og startet opp Goontech, et it-selskap som satser på programvare for olje- og energiselskaper. Og da Goontech så Brekkes post i Facebook-gruppen, bet det på.

Siden har Goontech og Netscenario samarbeidet om programvaren Geologiq, som tidligere i år ble tatt i bruk av oljeselskapet Det norske på Ivar Aasen-feltet. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge.

«Feltatlas»

Geologiq er i bunn og grunn er en interaktiv 3D-modell av oljefeltet. Litt som et eget spillunivers for havbunnen.

– Det er kjapt å starte opp, enkelt å bruke. Vi mener det bringer data fra flere disipliner sammen på en måte som ingen annen software gjør: Både boring, brønn, produksjon, geologi og reservoar. Informasjonen om geologiske data og brønnhistorikk ligger ofte spredt på mange forskjellige steder – både i eposter, rapporter og databaser. Denne modellen samler sammen og digitaliserer dette, samtidig som det putter informasjonen inn i en 3D-modell, sier softwareansvarlig Ulf Vegard Jensen i Netscenario.

Han sammenligner programmet med et bibliotek der historisk informasjon ligger lagret.

– Vi liker å kalle det et feltatlas. Ingeniørene som planlegger en brønn vil enkelt få en visuell oversikt over relevante data og problemstillinger. Man kan få opp tekniske og erfaringsmessige data, for eksempel om det var et problem med en brønn rett i nærheten. De kan gjøre det i en intuitiv 3D-verden, istedenfor å lete etter den samme informasjonen i databaser. Dette gjør at alle involvert forstår hverandre raskere og bedre, sier Jensen.

«Fantastisk verktøy»

Det norske forteller at programmet har gitt umiddelbar suksess. Prosjektkoordinator Stig Are Nilssen forteller at det i krysningen mellom bore- og brønnverden og petroleumsteknologimiljøet er mye forskjellige programvare, som ofte er for tung for bore- og kompletteringsingeniører bruke.

– Disse har kommet opp med en veldig forenklet visualisering av undergrunnen, og linket det til en erfaringsdatabase på brønnene som bores. Det er et fantastisk verktøy og felles plattform, som gir oss kunnskap om reservoartekniske og geologiske data i undergrunnen, og kobler det med erfaringer, risikoer og forbedringer på tidligere brønner i området, sier Nilssen, som ikke vil si hvor mye Det norske betaler for rammeavtalen.

Nilssen sier programmet også kan brukes til opplæring, og har ført til en mer effektiv hverdag, som har redusert risikoen for tap og feil ved boring av brønner. Det norske vil fortsette å bruke det i en tidlig fase av planleggingen på fremtidige felt, ifølge Nilssen.

– En godt visualisert erfaringsdatabase gjør at vi kan unngå tap av deler av brønner. Det kan være snakk om en halvtime eller flere dager. Hvis man da legger til at operasjonskostanden på riggen koster mellom 150.000 og 400.000 dollar dagen, i tillegg til kostnader på bore- og kompletteringsutstyr, personell, båter og helikoptre, skjønner man at dette er et godt løft for våre folk, sier Nilssen.

«Ekstremt kostnadsfokus»

Avtalen ble gjort med oljeselskapet i begynnelsen av året, da oljeprisen vaket rundt 30 dollar fatet. Siden har den steget.

Jensen, som selv har en fortid som boremann, merker hvordan kostnadsbildet tvinger bransjen til å bli mer produktiv:

– Det er et ekstremt kostnadsfokus i oljebransjen for tiden.

Hansen sier det er vrient å tjene til livets opphold med kun å utvikle spill, da det i Norge er stor mangel på kapital. Han mener det er viktig for utviklere å ha et åpent sinn for andre bransjer – og synes det er morsommere å lage «nyttige» programmer istedenfor underholdningsprodukter.

– Det er kjempehøy risiko, og veldig mange som prøver seg, men ikke får det til. Vi hadde mye 3D-kompetanse fra spillverdenen, og lagde noen animasjonsfilmer for oljebransjen på si. Da så vi at det finnes muligheter der, og at vi hadde kompetanse som vi kunne bruke til å lage programvare, sier Hansen.

 

LES OGSÅ OM:

Merkevarenes omdømme: Rett til bunns med Ryanair og McDonald's

Stein Erik Hagen i kamp mot salt og sukker: – Skal holde på med Orkla til jeg dør

Statoils Petter Smart: Her klekket han ut milliardideen

 

Se også:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.