Telenor fikk et realt sjokk da høyesterett i India nylig varslet at alle deres mobillisenser blir annulert.
Dommen krever at lisensene fordeles på nytt gjennom en auksjon. Tidligere auksjoner av 3G-lisenser har gitt priser som tilsvarer rundt 24 milliarder kroner for de lisensene Telenor i dag sitter på.
For Telenors del betyr det at selskapet må investere enda mer penger i et marked der de allerede har brukt 15 milliarder kroner. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas åpner nå for at selskapet kan komme til å forlate landet.
- Det verste er en åpen auksjon der de etablerte aktørene får delta. Da vil prisene trolig bli drevet opp, og det vil trolig gjøre det umulig for nye aktører som Telenor, sa Baksaas på dagens kvartalspresentasjon.
Les mer om dette i denne kommentaren: Telenor kan ikke bla opp 24 milliarder for Uninor
Kan drive prisene opp
Til DN.no utdyper Baksaas hvorfor en åpen auksjon vil være et dårlig utfall for Telenor.
- Det høres jo galt ut at jeg hevder at en åpen auksjon er et feil prinsipp. Men, hvis man vil opprettholde bredden og konkurransen i det indiske markedet, så er man nødt til å spørre seg om man skal reservere en del av tilgjengelig spektrum for nye aktører eller om alt spektrum skal gjøres tilgjengelig for alle, sier Baksaas.
Han understreker at de største aktørene alltid vil ha mulighet til å betale mest for lisensene, og at de i India har en ekstra grunn til å by mye. De indiske frekvensene er nemlig delt opp mellom svært mange aktører, og mange opplever at de har dårlig plass innenfor frekvensene de har i dag.
Dersom de etablerte aktørene slippes til, kan prisene bli mangedoblet, tror Baksaas.
- Konkurrenter synes å være aggressive på å se Uninor gå ned på radaren, sa Baksaas under presentasjonen.
Markedet tror på exit
Baksaas understreket flere ganger under dagens presentasjon at Telenor-ledelsen ser på "alle mulige utfall" av situasjonen i India.
Analytiker Espen Torgersen i Carnegie snakket med ledelsen etter presentasjonen.
- Det virker åpenbart at ledelsen vurderer alle muligheter i India, herunder en full exit, skriver Torgersen i en analyse som ble sendt ut like etterpå.
Telenor-aksjen stiger 2,7 prosent til 96,5 kroner, og Torgersen tror muligheten for at Telenor forlater India er en årsak til at aksjen begynte å stige i dag.
- Det er vårt syn at ledelsen er i stand til - og villige - til å beslutte en utgang fra India tross deres tidligere overbevisning og langsiktige syn på lønnsomheten. Ved en reallokering av lisenser og spektrum i en åpen auksjon, hvor de eksisterende kan by, venter Telenor-ledelsen at prisene når høye nivåer, hvor Uninor-caset ikke kan ta disse ytterligere kostnadene, skriver Torgersen.
Han mener en exit fra India vil gi en verdi på fire kroner per aksje.
Ifølge Telenor vil selskapet måtte bokføre et tap på ytterligere 2,4 milliarder kroner dersom de trekker seg ut av India i dag. Dette vil føre det totale bokførte tapet opp i 15 milliarder kroner.
Holder kortene tett til brystet
Telenor-toppene fikk flere spørsmål fra salen om hvor smertegrensen går i India. Hvor mye selskapet er villig til å by for lisensene er er et spørsmål selskapet neppe kommer til å besvare før auksjonen finner sted. Analytiker Arild Nysæther i Fondsfinans påpeker at her sendes det signaler, og alle hører, også de i India.
- Vi må først finne en god løsning på India. Hvis vi kommer i en posisjon der vi kan få lisens videre vil vi være disiplinerte i hva vi kan gi for dem, sier finansdirektør Richard Aa.
Telenor antyder at de kan komme til å by i noen sirkler der de har lisenser i dag og har bygd ut, men kanskje ikke alle.
Bare akkurat disse lisensene det blir stilt spørsmål ved
Bruduljene rundt 2g-lisensene Telenor nå har mistet oppsto da 3g lisensene ble auksjonert bort i 2010. Disse ble auksjonert bort åpent til alle aktørene, og prisene ble skyhøye. Dermed har det blitt hevdet at den indiske staten har blitt snytt for prisdifferansen mellom 2g og 3g - lisensene, totalt 31 milliarder dollar fordelt på 122 lisenser, der Telenor har 22.
Baksaas påpeker at intensjonen og mekanismen bak 3g-tildelingen var en annen enn for 2g-tildelingen.
- I 2008 ville man øke bredden i antall aktører i det indiske markedet for å øke konkurransen, og derfor ble tildelingsprosessen lukket for eksisterende aktører. Auksjonen i 2010 var derimot en åpen auksjon av 3g-lisenser, sier Baksaas.
Baksaas viser også til at lisenstildelingene før 2008 ble gjort etter de samme prinsippene som tildelingen i 2008, men at det er bare denne det er blitt stilt spørsmål ved.
Han mener derfor det er merkelig at de rammes, men ikke de etablerte aktørene.
- Vi har fulgt alle regjeringens ønsker og levert alt regjeringen ønsket. Vi er den av de fire nye aktørene som har gått dypest inn, sier han.
Baksaas viser til at Telenor nå har 5,5 prosents markedsandel i de områdene de har satset på.
Selv om Telenor har rett i det at de har fulgt ønskene om skape mer mangfold og økt konkurranse i India, tror ikke Nysæther at det hjelper dem mye.
- Når byråkratiet først har blitt felt av høyesterett for saksbehandlingsfeil, så er de nødt tl å være pinlig nøyaktige i å gjøre det riktig. Jeg er ikke sikker på om de da kan gi fordeler til noen, sier Nysæther til DN.no.
Les mer om sammenhengen mellom auksjonsregler og priser i denne kommentaren: Telenor kan ikke bla opp 24 milliarder for Uninor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.