Over 3 prosent av alle nordmenn er rammet på en eller annen måte. Det betyr at ukjente har brukt deres identitet til å begå straffbare handlinger, som å kjøpe varer eller bestille mobilabonnement i ofrenes navn.
Neste uke er det duket for ID-tyverikonferansen I Oslo i regi av NorSIS, som er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet. Årets konferanse retter søkelyset på konkrete løsninger, og byr på en nyhet for næringslivet: Egentrening i form av en tyveritest som vil ligge på nettet.
- Næringslivet har tapt store penger på ID-tyveri. De er de første som ryker ut ettersom de ikke har noen å sende regningen til, sier Christian Meyer, som leder ID-tyveriprosjektet i NorSIS.
- Nå lanserer vi en nettbasert egentrening for næringslivet. Her kan man enkelt og greit få tips og trening i for eksempel håndtering av identiteter ved etablering av kundeforhold.
Eksportsuksess
En tilsvarende test for private ligger allerede ute og blitt gjennomført av mer enn 75.000 personer. Testen er tar for seg dine vaner med tanke på mobil- og PC-bruk og hvor lemfeldig du er i din omgang med kredittkort, pass og andre ID-papirer. Etter endt runde får du ditt pass påskrevet og en mulighet til å identifisere forbedringspotensialet.
- Selvtesten har blitt en stor suksess på kort tid, og er faktisk blitt en eksportartikkel. Den ligger nå ute på nettet i 16 land og syv ulike språkdrakter, forteller Meyer.
Blir ikke prioritert
I tillegg til at enkeltpersoner robbes for persondata stjeles det stadig mer personopplysninger fra både offentlige og private selskaper. ID-informasjon er blitt big business. Bankkort, pass og førerkort er blitt attraktive salgsobjekter i lyssky miljøer
Dessverre blir mange av sakene henlagt på grunn av manglende kapasitet hos politiet. Politiet har heller ingen egen straffekode for ID-tyveri, og det er derfor vanskelig å få full oversikt over problemet. En av oppgavene til NorSIS er imidlertid nettopp å få på plass mer dokumentert kunnskap og statistikk rundt ID-tyveri og få på plass et samordnet register.
- Noe av det viktigste å få på plass er kanskje muligheten til å sjekke fremlagte dokumenter for å se om de er gyldige eller ikke, sier Meyer.
Som postkort
Han nevner også muligheten folk har til å bruke Digipost, som Posten lanserte i april i år. Tjenesten er gratis og fungerer som en digital postkasse hvor du kan motta, behandle og arkivere viktig post. Det jobbes også med å få på plass en løsning hvor du kan sende brev selv.
- Å sende informasjon med vanlig e-post er like åpent som postkort, forteller Meyer.
- Med Digipost derimot ligger sikkerheten på konvoluttnivå. For å lese sensitiv informasjon, må du med andre ord låse deg inn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.