Innlegg: Ny studie viser at mye «jamming» pågår langs norske veier – og mer blir det med veiprising

Men hverken utvalget eller avisene tar opp de negative ringvirkningene veiprising kan få for livskritiske tjenester i samfunnet, som Luftambulansen.

Bompengeopprøret i 2019 viste tydelig at avgifter for bilbruk vekker sterke følelser. Hvis et avgiftssystem oppleves som urettferdig, kan mange motiveres til å omgå reglene, selv om det er ulovlig.

Terskelen for lovbrudd senkes ytterligere hvis det er enkelt og billig å lure seg unna. Nettopp slik kan det bli dersom det systemet for veiprising som så langt er skissert, innføres.

Som avgiftssystem skal veiprising gjenspeile de reelle kostnadene samfunnet får ved at et kjøretøy bruker en veistrekning på et bestemt tidspunkt. Det er bred partipolitisk enighet om å innføre veiprising, først for tungtransport, men etter hvert også for privatbilister.

Når bomstasjonene forsvinner, vil veiprising bruke satellittnavigasjon, slik som gps, for å registrere når og hvor vi kjører. Men gps er en teknologi som det både er billig og enkelt å sabotere.

Løsningen for veiprising bør derfor være å kombinere gps med for eksempel mobilteknologi og sensorer, både på kjøretøy og langs veien. Har systemet flere teknologiske ben å stå på, blir det ikke like enkelt å unndra seg avgift. Bonusen vil være en mer pålitelig løsning som lettere kan utløse de samfunnsøkonomiske fordelene med veiprising.

Gps og tilsvarende navigasjonssystemer beregner posisjonen din nede på bakken ved å motta signaler fra satellitter i bane rundt jorden. Disse signalene blir veldig svake før de når ned til oss. Sammenlignet med for eksempel styrken av signalene til en mobiltelefon, er det som å skulle lytte til noen som hvisker i andre enden av lokalet under en rockekonsert.

Gps-signalene har derfor et eget «stillerom», for at mottagerne skal ha sjanse til å ta dem inn. Stillerommet består av dedikerte radiokanaler der ingen andre får lov til å forstyrre. Dessverre skal det bare én bråkmaker til for å ødelegge for gps i et stort område.

Slik signalblokkering, eller jamming, er ulovlig, men enkelt å utføre. Utstyr for dette – såkalte «jammere» ­– finnes i et stort utvalg på internett, og brukes allerede av mange som har interesse av å skjule posisjonen sin.

For å kartlegge problemet med jamming, har et forskningsprosjekt hos Sintef utviklet og utplassert måleutstyr flere steder i Europa. Resultatene viser at jamming er utbredt, særlig langs veinettet. Her registrerer enkelte målestasjoner hundretalls tilfeller hver måned.

Målingene stemmer overens med at Luftambulansen nær ukentlig opplever at de mister gps under oppdrag. Skjer dette ved innflyvning i dårlig sikt til et skadested eller sykehus, må helikopteret avbryte for å gå opp til sikker høyde.

Dette fordi gps brukes av navigasjonssystemene som lar mannskapet fly gjennom skyene ned mot bakken. Et skrekkscenario er at Luftambulansen grunnet «veiprisingssabotører» ikke lenger kan frakte kritisk skadde pasienter direkte til sentrale sykehus når det haster som mest.

Også kommersiell luftfart bruker gps i mange operasjoner, særlig knyttet til avgang og landing på travle flyplasser. På verdensbasis finnes flere eksempler der privatpersoners bruk av billige gps-jammere i nærheten av en flyplass har ført til forstyrrelser av flytrafikken.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) følger opp bruk av ulovlig jammerutstyr i Norge. De har påvist en rekke tilfeller knyttet til yrkessjåfører som vil omgå kjøretidsbestemmelser, eller sjefens granskende blikk. Bruk knyttet til kriminelle som ønsker å hindre sporing av tyvegods under transport, har også vært registrert.

En videre utredning av veiprising må derfor vurdere ringvirkningene for satellittnavigasjon og samfunnskritiske tjenester. Uten tiltak som minsker incentivene for å bruke jamming til «unnaluring», er det er all grunn til å frykte at antallet bilister som fristes til å begå lovbrudd. mangedobles.

Og konsekvensen av omfattende bruk av gps-jammere kan fort overskygge de samfunnsøkonomiske fordelene med veiprising.