I mars ble Facebook versatt til 11,5 milliarder dollar, og mange syntes allerede det luktet svidd. Men resten av året har det stort sett bare gått en vei med verdens største sosiale nettverk, og med flere av de andre sosiale nettverkstjenestene.

Groupon valgte for eksempel å avslå et bud fra Google – seks milliarder dollar var for lite penger for det to år gamle selskapet. Zynga og Twitter kan også vise til ferske papirmilliarder og mangedoblede aksjekurser. Hva er det som skjer - igjen?

Dotcom-priser
Det kan se ut som dotcomgalskapen igjen herjer, men det er slett ikke sikkert det faktisk er galskap.

- Jeg tror flere av dem er kraftig overpriset, men jeg er også ydmyk overfor å ha globale ledere innen internettnisjer. For det har overrasket meg før, sier Ole Petter Kjerkreit, analytiker i SEB Enskilda.



Det er ikke vanskelig å se dotcom-trekk i dagens bølge av sosiale nettverk. Twitter hentet penger og ble verdsatt til 3,7 milliarder dollar, dobbelt så mye som New York times. Det er friskt for et selskap som knapt har en plan for hvordan de skal tjene penger. Facebooks omsetning er hemmelig, men anslås til rundt to milliarder dollar. Verdien av selskapet er svært usikker, men noen handler antyder at den er over 50 milliarder dollar - altså 25 ganger høyere - enn omsetningen. Også Zynga prises av noen til over 5 milliarder dollar.

Kanskje ikke overpriset?
Både Kjerkreit og Espen Torgersen i Carnegie husker dotcom-galskapen godt, men begge trekker frem at mye av tankegodset overlevde og ble realisert siden, og enkelte av selskapene ble faktisk kjempesuksesser. Derfor er de forsiktige med å konkludere for tidlig nå.

- Jeg har veldig stor respekt for den innovasjonen som skjedde i dotcomtiden og de fruktene det har båret, sier Torgersen.



Men de aller fleste selskapene fra den tiden er nå borte eller skygger av seg selv. Noen få giganter står igjen på en blodig slagmark – en utvikling mange også forventet.

- Lærdommen fra internettboblen er at de som evnet å fange nisjen og få sterk posisjon kanskje ikke var overpriset, sier Kjerkreit, som trekker frem Amazon og senere Google.

Det gjør også Torgersen.

- Googles børsnotering og emisjon er et eksempel på at prisingen kan se voldsom ut, men at selskapet leverer enda bedre, sier han.

Google ble verdsatt til 23 milliarder dollar da selskapet gikk på børs i august 2004, og er nå verdsatt til 192 milliarder dollar.

- For ti år siden trodde jeg nesten alle var overpriset, men trodde på noen vinnere innen nisjer. Jeg hadde rett med noen selskaper og tok feil på andre, men det som har overrasket meg er at noen av vinnerne har blitt enda mer verdifulle enn jeg trodde, sier Kjerkreit.



Torgersen viser til at det nesten er utrolig at en ung mann kan lage Facebook og på få år skal være verdt mer enn Telenor.

- Men det er også defensivt å tro at vi ikke får enorm innovasjonstakt i årene fremover, sier han.

Han påpeker at det er knyttet enorme forventninger til hva de nye forretningsmodellene kan gi.

- Det har potensiale, og det er det man er villige til å prise, sier han.

Mens det fantes en del norske dotcom-selskaper som siktet mot verdensherredømme, er det i dag stort sett bare lokale versjoner av nettsamfunn her til lands, slik som Nettby og Blink. Derfor er det heller ingen selskaper å følge for de norske analytikerne, og Torgersen og Kjerkreit understreker at de ikke har gjennomført analyser av de sosiale nettverksselskapene.

Svært usikre inntekter
De sosiale nettverkene skiller seg foreløpig kraftig fra dotcom på minst ett felt – de er ikke på børs. Derfor finnes det også svært lite informasjon om hvor mye Facebook og de andre omsetter for. Alt man vet er at over en milliard mennesker bruker Facebook, og at veksttakten er enorm. Når aksjene heller ikke er i fritt omløp, men bare selges sporadisk, er det ekstra vanskelig å vite hva prisen reelt sett er.

Under dotcomtiden steg plutselig hele grupper av selskaper til himmelen, ofte uten at de hadde tjent en krone. Det gjør de også i dag, men det er færre, og bare noen få når milliardpriser.

- Det er færre ”jeg også”-selskaper denne gangen, påpeker Kjerkreit, og sikter til de mange dotcom-selskapene som ble lansert for å kopiere andres suksess – og som gikk opp sammen med markedet.

Denne gangen er markedet mer selektivt, og det er sunt, mener Kjerkreit.

Skyhøy risiko
Å vinne en global nisje kan bli lønnsomt, men suksessen trenger ikke å vare. Nettet er stadig i utvikling, og det som virket som nettets viktigste posisjon i fjor, kan være utgått på dato overraskende fort.

- Det er også globale vinnere som har tapts seg – for eksempel var Yahoo en superstjerne, men de har ikke levd opp til forventningene, påpeker Kjerkreit.

Vis alle stillinger

Myspace var heller ikke lenger det heteste selskapet etter at Facebook tok av, og verst gikk det kanskje med America Online. De var svært mektige i nettets barndom, og kjøpte time Warner med egne aksjer, men har siden måttet forlate forretningsmodellen som skulle gi dem herredømme.

Spørsmålet er om Facebook har fastere grunn under føttene.

- Jeg tror posisjoner som Facebook har bygd opp er solid på grunn av nettverkseffekter. En ting er om du synes det er bra, men hvis alle vennene dine bruker det også så er det ikke så lett å bryte ut. Det gir en innlåsningseffekt, sier Kjerkreit, som mener det kan derfor kan bli vanskeligere å utfordre Facebook enn Google og Amazon. Disse har store skalafordeler, men det er tross alt lettere for kundene å bytte nettbutikk eller søkemotor, enn å få med seg alle vennene på et bytte.

Les også: 2.0 2.0 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.