Frustrasjonen over høyfrekvent robothandel er stor hos mange erfarne investorer.
De opplever at algoritmestyrte handelssystemer automatisk legger inn enorme mengder handelsordre, men trekker dem tilbake før noen rekker å reagere, noe som oppfattes som manipulasjon. Robothandel har også fått skylden for store børsvingninger.
Fra 1. september i år innførte Oslo børs regler som skal legge noen begrensninger på handelen, og styre utviklingen. Men nå kan EU komme til å innføre langt strengere regler.
Tirsdag stemte nemlig EU-parlamentets økonomiske komité 45 mot null stemmer for å innføre regler som vil gjøre det påbudt å la bud ligge i minst et halvt sekund. Disse reglene kan bli innført om et par år.
- Hvis det blir et felles europeisk regelverk vil vi selvfølgelig forholde oss til det. Vi er opptatt av at det skal være like spilleregler for børsene, for dette er et konkurraneutsatt marked, sier Guro Steine, kommunikasjonssjef ved Oslo Børs til DN.no.
Investor Jan Haudemann-Andersen har tidligere uttalt at han mener høyfrekvenshandlerne driver manipulasjon: - Fengselet burde jo vært fylt opp med roboter
Hvis antall ordre per gjennomført handel er over 70 koster det 5 øre per overskytende ordre.
Kun ordre som ligger kortere enn ett sekund telles med.
Ordreendringer under ett sekund telles ikke dersom de øker volum eller minsker avstanden mellom kjøper og selger
Kun handler over 500 kroner telles med.
Opptelling og avregning skjer månedlig.
Ordretyper som ikke vises i ordreboken er unntatt, slik som ”fill or kill” og ”execute & eliminate”.
Dårligere marked?
At en ordre må ligge et halvt sekund kan kanskje høres lite ut, men i dette spillet er et halvt sekund en liten evighet. Det vises ikke minst av planene om å bygge en ny transatlantisk kabel fra New York til London. Den skal koste 300 millioner dollar, og bygges for å kunne kutte noen få tusendedels sekunder av transporttiden.
Les også: Selv lysets hastighet er ikke raskt nok
Kritikernes beskrivelser av høyfrekvent robothandel minner ofte om gresshoppesvermer – ordrene kommer i vanvittige flokker, forsvinner like raskt og har i mellomtiden ødelagt markedet for handel basert på reell etterspørsel og tilbud. Investor Viggo Leisner er blant dem som gleder seg over tiltak som begrenser bruken av høyfrekvenshandel. Men han understreker at ikke all robothandel er ødeleggende.
- Mange reelle kundeordre blir utført av algoritmer, og utgjør således ikke noe stort problem. Det er maskinene som handler kortsiktig på egen bok som manipulerer ordrebildet og frontrunner reelle ordre som ødelegger likviditeten, prisdannelsen og den generelle tillit til børsen som marked, sier han, til DN.no.
Men handelen har også sine forsvarere, som mener at robothandelen er med på å smøre handelsmaskineriet.
- Som resultat av dette vil likviditeten falle, avstanden mellom kjøps og salgspris vil øke, med tilsvarende økte kostnader for investorer i den virkelige økonomien, sier Stephan Mai, sjef for markedsregulering i Deutche Boerse til Reuters.
Høyfrekvenshandelens egen organisasjon, FIA EPTA, hevder i en uttalelse at de foreslåtte reglene er basert på følelser, tvilsomme beviser og populisme, og at dette vil reversere teknologiske fremskritt for investorer, skriver Guardian.co.uk. Selskaper som driver slik handel hevder ifølge avisen at høyfrekvenshandel nå står for minst 40 prosent av handelsvolumet på europeiske børser.
- Krav til minimumsvolum er fjernet.
- Minste prisendring er drastisk redusert.
- Handelen er spredt på flere markeder – roboter kan utnytte markedsforskjeller.
Børsens metode
Oslo Børs har i høst innført regler som skal begrense bruken av store ordrevolumer som ikke fører til handel.
- Målet er å fjerne unødvendig høy ordreaktivitet som kun bidrar til støy og ikke tilfører markedsplassen verdi, sa børsdirektør Bente A. Landsnes til DN.no da reglene ble presentert i mai.
Les også: Femøring skal temme aksje-roboter
De norske reglene legger ingen begrensning på hvor kort enkeltordre kan ligge inne, slik EU-parlamentets komité foreslår. De vil heller legge en liten avgift hvis antall ordre fra en aktør overstiger 70 per gjennomførte handel. Men Oslo Børs teller da ikke med ordre som ligger inne over ett sekund eller som minker avstanden mellom kjøper og selger.
- Det er litt tidlig ennå, men det foreløpige inntrykket er at de aktørene som lå nærmest å bli rammet av avgiften har tilpasset strategiene sine, og det var det vi ønsket, sier Steine ved Oslo Børs.
Hun forteller at avgiften ikke har gitt store inntekter, og at det heller ikke var målet. Målet var å begrense enkelte typer handel som ikke bidro til kvaliteten på markedsplassen, og nå tilpasser aktørene seg. Det tror hun vil skje igjen hvis de foreslåtte EU-reglene blir innført.
- Det kan være noen av handelsstrategiene som brukes i dag, ikke blir levedyktige lenger. Men aktørene er innovative og vil tilpasse sine forretningsmodeller til det rammeverket som gjelder, sier hun.
Les også: Femøring skal temme aksje-roboter
Selv lysets hastighet er ikke raskt nok (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.