”I’m the creeper, catch me if you can” var meldingen som dukket opp på DEC PDP-10–maskiner knyttet til Arpanet i 1971. Arpanet var forløperen til dagens internett, og Creeper-viruset var det første som spredte seg på egenhånd. Dermed er viruset nå 40 år, påpeker idg.se.
Teorien bak dataprogrammer som formerte seg selv var imidlertid kjent allerede i 1949, da John von Neumann ved Universitetet i Illinois skrev om dette.
Nå for tiden dukker det opp en jevn strøm av nye viruser hele tiden, men det skulle ta hele ti år fra Creeper til det første viruset tok seg ut av testlabben og slo seg løs i større skala. Et program som het ”Elk Cloner” ble skrevet av Richard Skrenta, og spredte seg via disketter til Apple DOS 3.3-operativsystemet. Skrenta var fremdeles på videregående skole da han skrev viruset, og det var en ren spøk. Viruset knyttet seg til et spill og ble aktivert etter 50. gang dette ble brukt. Da viste det et lite dikt på skjermen.
Ikke morsomt lenger...
Siden har Apple vært langt mindre utsatt for virus enn Microsofts Windows, delvis fordi flere har brukt Windows-maskiner.
De første virusene spredde seg via disketter, og mange var bare spøk. En del gjorde også stor skade på pc-er som ble rammet. Siden har både teknikker for infeksjon og målene for virusene endret seg dramatisk.
Virus spres nå på internett, og det som tidligere ofte var guttestreker domineres nå av mer organiserte kriminelle gjenger. Forskjellige typer ondsinnet programvare har blitt svært avansert, og er for eksempel blitt tilpasset innbrudd i ulike nettbanker. De kan ta over datamaskiner, som siden brukes i ulike angrep, eller de kan være spesiallaget for å infiltrere én spesiell organisasjon.
Kjip kjærlighet
Idg.se har gått gjennom viktige virus gjennom historien. De påpeker at Ghostball i 1989 var det første som benyttet mer enn én teknikk for å spre seg. I 1995 kom det første makroviruset som infiserte Word-dokumenter, og i 2000 kom det massive Iloveyou-viruset, som skal ha gjort skade for mange titalls milliarder kroner. Anna Kournikova-viruset rammet også mange i 2001.
Mydoom satte rekord for rask spredning i 2004. Samme år kom et virus for Symbian-smarttelefoner som spredte seg via Bluetooth. Slike virus er fremdeles relativt sjeldne, men omfanget ser nå ut til å øke.
Ikke nødvendigvis din skyld
Lenge var det slik at brukeren selv måtte gjøre noe ”dumt” for å få virus, slik som å åpne ”Iloveyou”-vedlegget i eposten. Alle kunne da vite hvem som hadde gjort dette – fordi viruset da sendte seg selv til alle vennene. Siden kom viruser som utnyttet svakheter i folks systemer. Mange av disse kan man verne seg mot ved å ha oppdatert programvare, men selv politiet i Norge har ligget langt på etterskudd. De ble hardt rammet av Conficker-ormen som herjet fra 2008. Da politiet ble rammet hadde oppdateringer som ville gjort dem immune vært tilgjengelige i månedsvis.
Les også: Politiet har seg selv å takke
Blant andre norske virksomheter som har blitt rammet hardt er det særlig DnB Nors problemer i 2007 som skiller seg ut. De hadde massive problemer i to uker etter at et virus snek seg inn og begynte å laste ned annen skadelig programvare. Viruset spredte seg som ild i tørt gress blant konsernets 11.500 pc-er og 1.000 servere. Det ble ikke stoppet av sikkerhetsprogramvaren og skrudde også av slik programvare som det kom over.
Les også: Her er DnB Nor-viruset
<b>Virus-mareritt for DnBNor</b>
Stadig nye trusler
Storm Worm klarte å infisere ti millioner pc-er via spam-epost i 2007, og i 2009 oppdaget man virus som var spesiallaget for å stjele passord til nettspill. Så kom den berømte Stuxnet-trojaneren, som var spesiallaget for å angripe industrielle systemer, og som kan ha hemmet Irans kjernekraft-program kraftig.
Antall virus som er i sirkulasjon har nå nådd astronomiske proporsjoner. Allerede i 2008 meldte Symantec at antall virus i aktiv sirkulasjon hadde passert én million , de fleste laget innen de 12 siste månedene. Virusmakerne finner stadig nye kreative måter å angripe systemene på, og sikkerhetsselskapene må virkelig henge i for å holde følge.
Det første viruset som spredte seg fritt var altså rettet mot Apple, så ble Windows den store målskiven for de fleste. Siden har operativsystemene blitt sikrere, og nå er det oftere tillegsprogramvare som er målet for angrepene. Kampen ser ikke ut til å være over med det første.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.