Telenor frykter at svensk påtalemyndighet har rett i sine antagelser om Vimpelcoms investering i Usbekistan, og vurderer «videre tiltak» mot selskapet.
Onsdag må Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser møte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å svare på hvordan selskapet har håndtert Vimpelcom-saken.
Vimpelcom har overført rundt 700 millioner kroner til et stråselskap på Gibraltar for å få tilgang til mobilmarkedet i det knallharde diktaturet Usbekistan. Svensk påtalemyndighet mener overføringene i praksis er bestikkelser av landets presidentdatter Gulnara Karimova.
Nå frykter Telenor at svenskene har rett.
«Dersom den pågående etterforskningen skulle vise at påtalemyndighetens fremstilling overfor svensk domstol er riktig, reiser det ytterligere bekymring og Telenor vil måtte vurdere videre tiltak innenfor rammene som deleier uten kontroll i Vimpelcom», skriver Telenor i en ny redegjørelse til næringsminister Monica Mæland i forrige uke.
Telenor vil ikke utdype dette overfor DN tirsdag, og viser til onsdagens høring.
Russiske Alfa Group kontrollerer Vimpelcom. Telenor har en eierandel på 33 prosent og en stemmerettsandel på 43 prosent i det russiske teleselskapet.
Også nederlandske og amerikanske myndigheter etterforsker Vimpelcoms investeringer i Usbekistan. Etterforskningen ser også på Vimpelcoms virksomhet i andre land.
Ikke innsyn
Vimpelcoms partnerskap i Usbekistan ble kjent allerede i 2012, og Telenor har siden dette påpekt at selskapet kun har tilgang til samme informasjon som markedet for øvrig.
I tillegg til politietterforskningene har Vimpelcom selv hatt flere runder der investeringene er gjennomgått, med advokat-hjelp fra eksterne antikorrupsjonseksperter. I mars i år satte Vimpelcom i gang en ny intern undersøkelse.
«Innholdet i disse undersøkelsene er ikke kjent for Telenor eller markedet», skriver Telenor i redegjørelsen til næringsministeren.
Telenor redegjør dermed for næringsministeren hva Vimpelcom selv har avslørt om Usbekistan-investeringen, blant annet i årsrapporter til amerikanske børsmyndigheter.
Til tross for at den første investeringen i Usbekistan ble gjort i 2007, tok det flere år før identiteten til partneren ble gjort tilgjengelig for markedet. Vimpelcom navngir den usbekiske partneren i årsrapporten som ble offentliggjort i 2013. DN skrev i 2012 at navnet på partneren kun kommer frem i ett dokument: I Vimpelcoms årsrapport på russisk for 2007.
Viser til taushetsplikt
Telenor har tre plasser i Vimpelcom-styret, inntil nylig satt Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas på en av disse plassene. Styremedlemmene er tillitsmenn for Vimpelcoms, og har taushetsplikt, påpeker Telenor overfor næringsministeren.
«Brudd på denne taushetsplikten kan få rettslige konsekvenser for styremedlemmene», skriver Telenor til ministeren.
Det samme fremhever Telenor overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
«Jon Fredrik Baksaas har taushetsplikt om forhold som han har fått kjennskap til som styremedlem i Vimpelcom i den perioden han var i deres styre», skriver Telenor i et brev til komiteen.
«Hva som har skjedd etterforskes nå av nederlandske, sveitsiske og amerikanske myndigheter. Telenor har som hensikt å opplyse saken så godt vi kan ut fra den kunnskap vi besitter», skriver Telenors informasjonsavdeling i en epost til DN.
Også næringsminister Monica Mæland og tidligere næringsminister Trond Giske skal forklare seg for Kontroll- og konstitusjonskomiteen onsdag.
Les også:
Vimpelcom betalte 122 mill. til Gibraltar
Les også:
Trekker seg på dagen
Les også: - En stor belastning for Telenor og spesielt konsernsjefen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.