To år etter at de ble kalt inn på teppet forrige gang, var Telenors styreleder Svein Aaser og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tilbake på statsrådens kontor for å oppklare hvordan Vimpelcom gikk inn i Usbekistan.

- Jeg føler vi har gjort jobben vi bør gjøre. Om det er godt nok får andre avgjøre, sa Svein Aaser før han gikk inn til møtet med næringsminister Monica Mæland.

Spørsmålet som nå alle stiller seg er hvordan Vimpelcom fikk hånd om mobillisensene i Usbekistan. Før Telenor-toppene ble kalt inn til eieren, måtte de tåle kritikk for ikke å ha redegjort godt nok for investeringene i det usbekiske markedet.

- Føler du deg overbevist om at Vimpelcom ikke har begått korrupsjon?

- I de dokumentasjonene som Vimpelcom har redegjort for i sin rapportering til amerikansk lovgivning, så er alt sammen, alle beslutninger og avtaler gjort innenfor antikorrupsjonslovgivningen innenfor amerikansk lov, sier Baksaas.

- Føler du deg trygg på at det stemmer?

- Det er redegjørelse som Vimpelcoms styret har.. eh.. som Vimpelcoms administrasjon har redegjort for, svarer Baksaas.

Baksaas måtte svare på om han har holdt tilbake opplysninger fordi han er bundet av taushetsplikt som styremedlem i Vimpelcom.

- Jeg kommer til å gjøre rede for det jeg kan redegjøre for eksternt. Når man sitter i styret så er det også grenser for hvor langt man kan gå i detaljene.

- Til næringsministeren i dag kommer du til å fortelle om det du fikk vite som styremedlem?

- Jeg kommer til å redegjøre for det som er relevant for saken, sier Baksaas.

- Føler du plikt til å få ut mer informasjon enn å bare spørre vimpelcom?

Vi har vært veldig åpne i denne saken. Vi er minoritetseier i Vimpelcom. Vi har stått på for denne type spørsmål i Vimpelcoms styre i mange år.

- Og tapt?

- Det var dine ord. Tvert imot, jeg mener vi har fått gehør for dette også i Vimpelcoms styremedlemmer, sier Baksaas.

Også Aaser mener at han bidrar til å opplyse saken.

- Vi har bistått så godt vi kan med viktig informasjon, sier Aaser.

Beslag fra presidentdatter

I løpet av de siste dagene har det kommet frem flere nye opplysninger som mistenkeliggjør teleselskapets inntreden i landet.

Ifølge nederlandsk påtalemyndighet har etterforskningen så langt avdekket at Vimpelcom har betalt minst 92,5 millioner dollar, tilsvarende 600 millioner kroner til Takilant, som antas å være kontrollert av den usbekiske diktatordatteren, Gulnara Karimova.

Hun har siden februar har vært holdt i varetekt av sin far, Islam Karimov, i Usbekistan. Sveitsisk politi har beslaglagt verdier for 5,5 milliarder kroner knyttet til den usbekiske presidentdatteren, og betegner dette som den største hvitvaskingssaken noensinne.

- Det er først og fremst Vimpelcoms styre og ledelse som har ansvar for spørsmålene som er reist i denne saken, uttalte statsråden tirsdag.

Telenor sitter som mindretallsaksjonær i Vimpelcom (43 prosent). Mæland mener likevel at det hviler et ansvar på Telenor.

- Som en betydelig minoritetsaksjonær i Vimpelcom, har Telenor en rolle i å kommunisere forventninger om å etterleve regelverk og å håndtere samfunnsansvar, påpekte Mæland i forkant av oppklaringsmøtet.

Etterforskes i flere land

Da næringsminister Trond Giske i 2012 ble orientert om saken, ble han forsikret om at det var vesentlige forskjeller mellom Vimpelcom og TeliaSoneras håndtering av lisensene i Usbekistan.

Fortsatt hersker det tvil om hva Telenor-toppene faktisk vet om mulige transaksjoner. Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas har sittet i Vimpelcoms styre siden 2010, med unntak av fire måneder i 2011. Styrerollen i Vimpelcom gjør at han har påberopt seg taushetsplikt over for styret i Telenor.

Den svenske telegiganten TeliaSonera er allerede rammet av en korrupsjonsskandale for sin inntreden i det usbesiske markedet. Selv om TeliaSoneras ansskaffelser av lisenser har enkelte likhetstrekk med måten Vimpelcom fikk markedstilgang, så har Telenor og Vimpelcom helt siden 2012 hevdet at det er vesentlige forskjeller.

I mars gikk politiet i flere land til aksjon mot Vimpelcom som i likhet med svenske TeliaSonera er under etterforskning i flere land mistenkt for grove bestikkelser for å få tilgang til mobilmarkedet i Usbekistan. Telenor fikk samtidig besøk av Økokrim.

I TeliaSonera har både toppsjef, styreleder og en rekke andre i styret og toppledelsen måttet gå som følge av mistanker om korrupsjon.

Mæland har poengtert at Telenor har et ansvar for å unngå tvilstilfeller rundt korrupsjon.

- Som for andre selskaper forventer jeg at Telenor har retningslinjer og systemer for å hindre korrupsjon, og for å håndtere mulige lovbrudd eller tvilstilfeller. Jeg forventer også at selskapene gjennomfører aktsomme og grundige vurderinger når det gjelder problemstillinger knyttet til korrupsjon. Vi følger dette opp i eierdialogen med selskapet.

Les også:

- Vil oppfordre til å se på investeringsmulighetene her

- Vimpelcom fremstår i større grad som en problematisk eierpost for Telenor

– Telenor bør vurdere salg av VimpelCom  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.