Overfor DN vedgikk tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas at han burde fortalt mer til næringsministeren og Stortinget om den såkalte Vimpelcom-saken (DN+).
Ifølge jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo (UiO) kan Baksaas bli strafferettslig ansvarlig for å ha holdt tilbake informasjon.
- Dette er sjokkerende, sier hun til DN.
- Les mer: Innrømmer at info ble holdt tilbake (DN+)
- Juridisk helt meningsløst
Unnskyldningen fra Baksaas kommer etter at Telenor i forrige uke sendte et fire sider langt brev til næringsministeren med ny informasjon om korrupsjonsmistankene mot det delvis Telenor-eide selskapet.
Informasjonen fikk Mæland til å erklære mistillit til styreleder Svein Aaser og samtidig varsle Økokrim og hele komiteen. Komiteen behandlet Telenors og næringsministerens håndtering av korrupsjonsmistankene mot Vimpelcom (se faktaboks) i en åpen høring i januar.
I det ekskusive intervjuet med DN sier Baksaas at etterforskningen den gang ikke var kommet så langt Telenor innså hva informasjonen kunne bety.
- Vi så heller ikke at dette var noe vi kunne dele, ettersom etterforskningsmyndigheter i flere land anså det som taushetsbelagt materiale, sier Baksaas til DN.
Sjåfjell kjøper ikke argumentasjonen.
- Når det nå kommer frem at Baksaas har tilbakeholdt opplysninger, viser han igjen til at han hadde taushetsplikt. Samtidig sier han at det ikke ble tatt noen ordentlig beslutning rundt taushetsplikten. Først hadde han altså taushetsplikt, så valgte han å «legge den fra seg», og så har han tilbakeholdt angivelig taushetsbelagte opplysninger likevel. Juridisk virker det helt meningsløst, hevder hun.
- Dette er virkelig svært tynne unnskyldninger, mener jusprofessoren.
- Ingen overraske
Tina Søreide, som er forsker med erfaring fra internasjonalt arbeid mot korrupsjon, ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener spørsmålet om strafferettslig ansvar for selve korrupsjonen blir aktuelt fremover.
- Det er ingen stor overraskelse at Baksaas har visst hvordan selskapet sikret seg en slik lukrativ markedsposisjon i Usbekistan. Selvfølgelig har han det. Jeg synes det er interessant om dette kan få noen rettslige følger for Baksaas at han har tilbakeholdt informasjon for næringsministeren, sier Søreide til DN.
Hun tror også håndteringen hans blir lagt merke til av utenlandske etterforskere som følger denne saken.
- I USA har det vært økende søkelys mot individer i slike saker, inkludert styremedlemmer. Bøter er bra, men reaksjoner mot de involverte individene er bedre ut fra et konkurransehensyn. Jeg er nysgjerrig på hvordan styremedlemmers rolle vurderes i den ventede straffeprosessen i denne saken. Samtidig er det er langt fra sikkert at saken håndteres strafferettslig i USA siden det også er etterforskning og antagelig straffeprosess i Europa, sier Søreide.
Se video nederst i saken: DNs Eva Grinde forklarer
For tidlig
Søreides NHH-kollega, universitetslektor Birthe Eriksen, understreker at det er for tidlig å trekke konklusjoner.
- Dette er et spørsmål om hvem som har visst hva på hvilke tidspunkt. Nå skal dette granskes, og man skal være veldig forsiktig med å trekke konklusjoner på forhånd, sier hun til DN.
For øvrig viser Eriksen til den ferske Yara-dommen, der alle de fire korrupsjonstiltalte ble dømt til fengsel av Oslo Tingrett.
- Det er blitt et annet regime hvor man har fått klarere prinsipper for hvilke krav som stilles til toppledere i korrupsjonssaker. Dette er noe man vil være bevisst i den videre granskingen, mener Eriksen.
Godtar ikke unnskylding
Lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg, nekter å akseptere unnskyldningen fra Baksaas.
- Jeg tror ikke det finnes noen andre eksempler hvor fremtredende mennesker med et stort samfunnsansvar ikke har snakket sant i Stortinget når de er blitt spurt, sier Kolberg i et intervju med DN.
Jusprofessor Sjåfjell stiller seg bak kritikken.
- Og for meg har det aldri vært tvil om at styret og ledelse enten har visst eller har valgt å la være å få den kunnskapen de trenger. Det holder ikke, sier hun videre.
Baksaas har ingen ytterligere kommentarer til kritikken fra Kolberg. DN har ikke vært i kontakt med Baksaas tirsdag.
- Les mer: Nekter å akseptere Baksaas’ beklagelse (DN+)
Vimpelcom opplyser i en pressemelding tirsdag morgen at det foretar en avsetning i tredje kvartal på 900 millioner dollar knyttet til «pågående etterforskning».
- Vi ser svært alvorlig på dette. Dette forsterker den bekymringen vi har hatt i flere måneder rundt Vimpelcoms investeringer i Usbekistan, sier konsernsjef Sigve Brekke til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Les mer: Nekter å akseptere Baksaas’ beklagelse (DN+)