Økokrims spesialister på finansiell etterretning frykter at Norge kan bli en frihavn for hvitvasking og terrorfinansiering.
– Bruk av transittland er utbredt for å skape mest mulig uklarhet rundt den egentlige sluttbrukeren ved pengeoverføringer. Hvis ikke rutinene skjerpes, kan Norge i ytterste konsekvens bli en frihavn for hvitvasking og terrorfinansiering, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim.
En av årsakene som blir trukket frem til at Norge er interessant som mellomland, er at vi i motsetning til USA og EU ikke listefører personer med mulig terrortilknytning. Dette fremkommer i en nasjonal risikovurdering, i regi av Justisdepartementet, om hvitvasking og terrorfinansiering. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Økokrims Enhet for finansiell etterretning (EFE) er blant bidragsyterne.
– Ved å sende pengene til Norge, kan ekstremister unngå varslingslister i EU og USA. Pengene kan gå til norske selskaper eller frivillige organisasjoner. I verste fall kan midlene gå videre ut av Norge, sier Damslora.
Han leder en avdeling i Økokrim, bestående av analytikere, politifolk, siviløkonomer og revisorer, som jakter på finansielle terrorspor for PST.
«Alvorlig svikt»
I slutten av desember 2014 vurderte den internasjonale arbeidsgruppen Financial Action Task Force (FATF) Norges regelverk og håndheving av lover og regler i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering.
En av hovedkonklusjonene var at Norge mangler en overordnet politikk for å stoppe denne typen økonomisk kriminalitet. FATF mener det er behov for «store forbedringer» på ni av elleve områder.
Regjeringen er allerede i gang med å følge opp flere av manglene som er påpekt i rapporten. Det skal blant annet ferdigstilles en ny nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering i løpet av 2016.
– Rapporten har avdekket en alvorlig svikt i systemet. Derfor intensiverer vi nå arbeidet med å få på plass gode nok rutiner for oppfølgingen av rapporter om mistenkelige transaksjoner, sier justisminister Anders Anundsen til DN.
– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men mener det er en risiko for at Norge brukes som mellomland som følge av regelverket, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.
Frykter mørketall
Økokrims spesialister på finansiell etterretning mottar hver eneste dag en flom av varslinger om mistenkelige transaksjoner, såkalte MT-rapporter.
– Jeg frykter store mørketall. Kvaliteten på etterretningsinformasjonen vi mottar er også varierende, sier Damslora.
Han er også bekymret over at analysematerialet fra Økokrim ikke alltid følges opp av politiet.
– Få saker ender beklageligvis i etterforskning og inndragning. Hovedutfordringen er kanskje vår kommunikasjon med politiet. Det er viktig at de der ute skjønner materialet vi sender fra oss, og kan bruke det i operativ etterforskning. Dette er selvfølgelig forhold vi ønsker å gjøre noe med. Vi ser at de grepene vi så langt har satt inn, har gitt positive resultater og at langt flere saker følges opp nå enn tidligere, sier Damslora.
Mangler rutiner
Justisminister Anundsen mener det er positivt at flere transaksjoner rapporteres inn, fordi det viser at systemet fungerer bedre.
I rapporten «Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge» er det en gjennomgående bekymring både for kvaliteten av MT-rapportene og hvordan de blir fulgt opp.
«Når det gjelder politiets bruk av informasjon fra EFE kan det synes som en utfordring at det ikke finnes noen retningslinjer eller overordnet strategi for hvordan politiet skal forholde seg til informasjonen som mottas eller er tilgjengelig», heter det.
Risikoanalysen stiller også spørsmål ved om politiets kompetanse innen hvitvasking er god nok til at slike saker blir etterforsket og straffeforfulgt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.