– Jeg tror dessverre aldri vi blir ferdig, for trusselen endrer seg hele tiden, sa den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt (S) da hun presenterte regjeringens antiterrorpakke torsdag.
«Et sterkt vern mot terror – 12 nye tiltak mot terror», heter planen som ble lagt fram torsdag, under en uke etter terrorangrepet i København hvor to sivile menn ble drept og fem politifolk ble såret. Den 22 år gamle gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet.
– På bakgrunn av helgens angrep i København vil det være evaluering, og det kan bety at vi fra politisk hold vil gjøre mer, sier Thorning-Schimdt – som dermed imøtekommer kritikk fra opposisjonen i Danmark.
De tolv tiltakene vil koste like i underkant av 1 milliard danske kroner over de fire neste årene.
Styrket etterretning
De fem første tiltakene går konkret på å bedre Politiets Efterretningstjeneste (PET). Det skal brukes 200 danske millioner kroner til utbygging av PETs beredskaps- og overvåkingstjeneste, samt 150 millioner til økt IT- og analysekapasitet.
I tillegg vil den danske regjeringen utvide PETs livvaktsstyrke, gi dem adgang til relevante opplysninger om flypassasjerer og undersøke muligheten for å registrere brukere av kontantkort.
Til slutt går regjeringen også inn for å styrke PETs aksjonsstyrke ved eventuelle nye terroraksjoner.
Ser ut
Videre blir det foreslått omfattende styrkingstiltak for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE). 415 millioner er foreslått til innhenting og analyse av terrortrusler fra utlandet.
Tiltakene skal gi FE bedre mulighet til å følge og overvåke fremmedkrigere som for eksempel har vært i Syria og kjempe for ytterliggående islamistiske grupper.
Videre blir det foreslått økt innsats inn mot danske ekstremister i utlandet. Danskene vil også forebygge radikalisering i fengsler, samt styrke sin forebyggende innsats i blant annet Midtøsten og Nord-Afrika.
Advarsler om overvåking
I kjølvannet av regjeringens antiterrorplan har det kommet kritikk fra flere hold, spesielt mot den foreslåtte økte overvåkingen.
Tidligere har PET fått spørsmål om hvorfor tjensten ikke overvåket 22-åringen som gjennomførte terrorangrepet i København, spesielt da tjenesten allerede høsten 2014 ble varslet om at den voldsdømte mannen hadde blitt radikalisert i fengsel.
Nå frykter flere at overvåkingen vil kunne gå ut over vanlige borgere.
– Det er en generell tendens i hele den vestlige verden å si at vi skal forebygge så mye som mulig. Men hvordan man skal etablere overvåkingen, er ikke en del av planen. Det blir veldig avgjørende hvordan man gjør det, sier Karen Lund Petersen, lektor ved Institut for Statskundskab ved Universitetet i København, og forsker på terrorisme og organisert kriminalitet.
LES OGSÅ: Svakere oljepris og gresk uro sender Wall Street ned
Amerikanske ledighetstall skuffer
Yara-avtale endret etter at Gaddafis sønn banket opp tjenestepike (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.