– Jeg synes ikke det er rart om mange trekker seg unna hvis inntrykkene blir for sterke og dekningen for følelsesladd, sier Trond Heir, psykiater og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress, til Vårt Land.
Han og kollegene fant en sammenheng mellom hvor mye folk utsatte seg for av mediedekningen og psykiske plager da de undersøkte medienes dekning av terrorangrepene i Norge 22. juli. Annen forskning viser at mediedekning kan gi plager hos folk som allerede er sårbare, spesielt ved skildringer av barn som er rammet eller fra enkeltpersoner som opplevde hendelsene på nært hold.
– Det vi trenger fra mediene er mest mulig saklig informasjon, slik at vi kan forholde oss samlet til det som skjer, uten å bli for overveldet eller å trekke oss unna.
Medieforsker Yngve Benestad Hågvar ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier til avisen at nyhetsdekningen skaper et forenklet «oss-mot-dem»-nyhetsbilde som kan skade samfunnsdebatten, som da en dansk avis brukte tittelen «Nu rammer de også børn» etter Nice-angrepet.
– Her skaper avisen et «de» som de forutsetter at angriperen er en del av, selv om hans beveggrunner foreløpig er uavklart. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
