Lundestad: Stigende misnøye med Jagland i Nobelkomiteen
Thorbjørn Jagland burde ikke ha blitt valgt inn i Nobelkomiteen, mener Nobelinstituttet mangeårige direktør Geir Lundestad.
Publisert:
Oppdatert:
Tidligere leder for Nobelinstituttet, Geir Lundestad, gir nå ut bok, der han blant annet skriver om misnøye med måten Thorbjørn Jagland ledet komiteen på. Her et bilde fra offentliggjøringen av Nobels fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi i fjor. Foto: Vegard Wivestad Grøtt /
(Foto: NTB scanpix)
Mer...
– Jeg kom etter hvert til at det var feil at Jagland ble valgt inn, skriver Lundestad i sin nye bok «Fredens sekretær – 25 år med Nobelprisen».
– Jeg ble stadig sterkere overbevist om at tidligere norske stats- og utenriksministre ikke burde sitte i Nobelkomiteen, framholder Lundestad, som også fant vervet uforenlig med rollen som generalsekretær i Europarådet.
– Det sier seg nærmest selv at en slik jobb er nødt til å påvirke dine vurderinger i Nobelkomiteen, framholder historieprofessoren som i 25 år var Nobelinstituttets direktør og komiteens sekretær.
Misnøye
– Det var stigende misnøye innad med den måten Jagland ledet komiteen på, anfører Lundestad i boka.
Han viser til at Jagland kunne uttrykke seg uheldig utad og sier den tidligere komitélederen viste «liten eller nesten ingen interesse for nobelarbeidet utenom selve fredsprisen».
– Dersom Kaci Kullmann Five hadde vært villig til å overta ledervervet for Jagland, ville han ikke blitt gjenvalgt til sine siste år, hevder han.
Han skriver at han i utgangspunktet støttet opp om valget av Jagland og at han foretrakk ham framfor andre Ap-kandidater som Jan Egeland og Olav Akselsen. Lundestad berømmer Jagland for hans strategiske evner og skriver at Gro Harlem Brundtland tok feil da hun viste til at den tidligere Ap-statsministeren er «elendig på personalbehandling».
– Han kom til å behandle meg som en «visergutt». Det gjorde han absolutt ikke, skriver han.
– Distré
Lundestad beskriver Jagland som distré og lite opptatt av å lære av andre. Ifølge Lundestad utviste Jagland tidvis «overraskende brister i kunnskap» og manglende teft for hva som passer seg i sosiale situasjoner. Han beskyldes også for å ha gått for langt i å tipse mediene om hvem som ville få fredsprisen.
– Han lekket ikke navn direkte, men ga mediene hint på veien. Det kunne komme til konfrontasjoner i komiteen, hvor han prøvde å utpeke meg som syndebukken når det gjaldt lekkasjer, skriver Lundestad.
Bildet av Nobelkomiteen som Jaglands komité og prisene som et resultat av hans vilje alene, er ifølge Lundestad fortegnet. Det var enighet om prisene, inkludert dem til EU, Obama og Liu Xiaobo, framholder han.
– Komitémedlemmene lot seg selvfølgelig ikke diktere av Jagland, skriver Lundestad.
Han vier også mye plass i boka til fredspristildelingen til Barack Obama i 2009.
– Ingen fredspris har noen gang vakt større oppmerksomhet, skriver Lundestad, som var og er sterkt i tvil om det var rett å gi prisen til den amerikanske presidenten.
– Obama innfridde ikke alle forventningene, men jeg vil fastholde at han likevel har gjort verden til en litt bedre plass å bo. Kanskje kan det forsvare en Nobels fredspris selv i ettertid, skriver han.
Se også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
