Tromsø internasjonale filmfestival åpner i dag, og den norske filmbransjen er samlet for å diskutere veien videre.
Den kanskje mest sentrale utfordringen er at til tross for oppslutningsrekorder, internasjonal anerkjennelse og godt billettsalg, er norsk filmbransje fortsatt i et økonomisk uføre.
– Vi er alle «konk»
– Vi er oppe i over 30 filmer i året og en markedsandel på 25 prosent. Hva mer kan vi ønske oss, spurte produsent John M. Jacobsen («Max Manus», «Børning», «Kampen om tungvannet») retorisk under debatten i Tromsø mandag.
Og svarte selv:
– At noen tjener penger på dette. For som rapporten på filmbransjen viser: Vi er alle konk.
Tre av fire leverer underskudd
DN skrev i august ifjor om hvordan tre av fire norske filmprodusjoner går med underskudd og leverer negativ avkastning for investorene.
Over halvparten av dem går med underskudd på mer enn 50 prosent av omsetningen, ifølge en rapport bestilt av kulturdepartementet i forbindelse med filmmeldingen som er ventet i juni.
Seks suksesskriterier
Skal et filmselskap være økonomisk bærekraftig, må det være et selskap noen er villig til å investere i, mener Jonathan Olsberg.
Han har mer enn 20 år bak seg i den britiske filmbransjen, etter å først å ha jobbet som investeringsmegler i flere år.
Olsberg har sett på en rekke filmselskaper, og identifisert seks gjennomgående trekk ved de bærekraftige filmselskapene.
1. Evnen til å sikre seg meningsfulle andeler av inntektene til filmsuksesser.
Dårlig økonomi gjør at produsentser ofte selger bort for store deler av rettighetene på forhånd i et forsøk på å finansiere filmen sin. Ifølge Ryssevik-rapporten er det med på å skape en negativ sirkel der selv suksessene kaster lite av seg.
– Det er få land som har systemer som sikrer at de som lager filmen, ser pengene når de får en stor hit, sier Olsberg.
2. Alternative inntektskilder med lavere risiko.
En del norske filmselskaper finansierer i dag spille-, kort- og dokumentarfilmene sine ved å lage reklamefilm.
– En mer servicerettet drift på siden, med mer forutsigbare inntekter, kjennetegner selskaper som er økonomisk bærekraftige, sier Olsberg.
3. Vedvarende samarbeid med talenter.
4. Ledere med sterke entrepenøregenskaper.
5. Et nettverk av internasjonale forretningspartnere som innkluderer selskaper av reell størrelse.
– Det er uhyre sjeldent at man finner selskaper som ikke oppfyller disse tre kriteriene, og likevel har økonomisk fremgang, sier Olsberg.
6. Base i en region eller et land med forutsigbare og vedvarende støtteordninger.
– Det trenger ikke være mye penger, men forutsigbar og vedvarende støtte fra det offentlig blir sett og bygger tillit hos private investorer, sier Olsberg.
Widvey interessert
– Jeg synes Olsbergs innspill er veldig interessante for å forstå hvordan man skal få en sunnere og mer stabil filmbransje. Dette er noe vi vil ha et særskilt fokus på i filmmeldingen, sier kulturminister Thorhild Widvey.
Dvd-en utradert
Inntekssvikten handler i all hovedsak om svikt i dvd-salg, mens kinosalget har holdt seg stabilt og strømming fortsatt ikke gir store nok inntekter til å demme opp for tapet.
DN skriver i dag om hvordan stupet i dvd-fallet fortsatte også i 2014, med en nedgang på 30 prosent. På under fem år har to tredjedeler av dvd-markedet forsvunnet, og strømming passerte dvd på det norske markedet ifjor.
– Det er dramatisk, det ser du i butikkene. Det er snart ikke steder igjen å få kjøpt dvd-er, sier videorådgiver Erik Zmuda i bransjeorganet Film & Kino.
Dagens Næringsliv er tilstede på Tromsø internasjonale filmfestival. Les alle saker fra festivalen her, eller følg @dn_etterbors og @martobia på Twitter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.