Tyskland har 82 millioner innbyggere, EU-landene over en halv milliard. Valget i Tyskland på søndag betyr mer for Europa enn valget til Europaparlamentet til våren.
Det er beroligende eller skremmende – alt etter hvordan man ser på saken – at den tyske valgkampen har vært dørgende kjedelig, at resultatet virker gitt og at lite vil endres.
Alle meningsmålinger tyder på at forbundskansler Angela Merkel vil klare det Jens Stoltenberg ikke fikk til, å bli gjenvalgt for tredje gang med et budskap om «stø kurs».
Optimistene peker på at Merkel har klart å styre Europas største økonomi velberget gjennom en fem år lang krise, og at pilene nå begynner å peke oppover. Pessimistene mener Merkels kutt- og sparepolitikk struper veksten, skaper store nye forskjeller i Europa og etterlater tidligere velferdsstater i ruiner.
Mange søreuropeere uten stemmerett i søndagens valg ønsker seg et mer raust og solidarisk regime i Berlin. Det samme gjelder mange økonomer – og kanskje et flertall av tyskerne.
Ifølge meningsmålingene vil nemlig et flertall av velgerne på søndag stemme på de rødgrønne opposisjonspartiene, de som ønsker å bruke mer penger på å få fart på Europas økonomi og på sosial utjevning i Tyskland. Men svært lite tyder på at det vil bli en rødgrønn regjering.
Ifølge meningsmålingene er Merkels kristeligdemokrater landets suverent største parti, men selv sammen med alliansepartneren Fridemokratene når de ikke opp i 50 prosent. Partiene på venstresiden, sosialdemokratene, De grønne og venstrepartiet Die Linke, har flertall. Men sosialdemokratene blånekter å samarbeide med Die Linke, som har sine røtter i kommunistpartiet i det gamle DDR.
De fleste kommentatorer tror dermed det går mot koalisjonsregjering mellom sosialdemokratene og kristeligdemokratene, tilsvarende storkoalisjonen som styrte under Merkels første periode fra 2005 til 2009 – med dagens opposisjonsleder Peer Steinbrück som finansminister.
Men skifte av alliansepartner vil neppe bety veldig mye. Merkel gjennomført få reformer da hun regjerte sammen med sosialdemokratene, men også få reformer under de siste fire årenes samstyre med mer liberalistiske Fridemokratene.
Krisen har begrenset handlingsrommet, og det økonomiske klimaet kan avgjøre i årene som kommer. Et nytt flertall med Fridemokratene kan kanskje åpne for reform i den tyske tjenestesektoren, sterkt anbefalt av OECD.
EUs økonomiske politikk er samtidig avhengig av at de som sitter på pengesekken er villige til å åpne den.
I forrige uke vedtok Europaparlamentet planen for et europeisk banktilsyn, en betingelse for at EU i neste omgang skal kunne etablere en bankunion.
Men endelig beslutning skjer først etter at de tyske velgerne har sagt sitt. Det er allerede klart at banktilsynet, som i den opprinnelige planen skulle kontrollere 6000 europeiske banker, nå skal konsentrere seg om de 150 største. Tyskerne og Angela Merkel vil ha det slik.
Andre prosjekter på vent er planer om et sterkere forsvarssamarbeid og en tredje runde med nedskrivning av gresk gjeld.
De som ønsker stimulanser og aktiv næringslivspolitikk håper at Merkel vil legge om til ny kurs når hun har fått nytt mandat fra velgerne.
Men de fleste analytikere tror at Merkel vil ile svært langsomt.
Ved tidligere runder har Tyskland bladd opp mange nok milliarder til å redde euroen fra sammenbrudd – men heller ikke mer. Lite tyder på noe linjeskifte under Merkel III.
For to år siden spådde Angela Merkel at det enda vil ta ti år før EU-landene er over den økonomiske kneiken. Europas økonomiske problemer må svettes ut med tøffe reformer, sa kansleren. Hun hørtes ut som Margaret Thatcher, den britiske jernladyen som i sin tid snakket om T. I. N. A.: There is no alternative.
Lite tyder på at Angela Merkel har forandret mening.
Les også:
Dødt løp i Tyskland
Arbeidere betaler prisen for tysk vekst og velstand
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.