USA er mildt sagt et underlig konsept; At folkene i denne nasjonen allerede i 1964 konstruerte et fly med toppfart på 3500 kilometer i timen, er like oppsiktsvekkende som at de fem år senere plasserte et par karer på månen og fikk dem ned på jorden igjen.

Å kjøre rundt i North og South Carolina, nå 40 år senere, medfører at samtlige av undertegnedes fordommer mot USA blir bekreftet: Motorveiene er dårlige, maten er hvitt brød med transfett, hotellene er liksom-eksklusive, men i praksis lagd av pappmaché. Menneskene triller rundt uten sosial sikkerhet, der de driver rundt i slumområdene med sine falleferdige mobile homes og vaiende sørstatsflagg, og man venter bare på at menn i Ku klux klan-laken skal sprette frem rundt neste sving. Kjøpesentrene får Nille til å virke som en eksklusiv merkevarekjede. Hyggelig overfladiskhet er gjort til en kunst, og den som taper valget blir president. Om bygninger og biler er det bare dette å si: pompøse, middelmådige makkverk.

  Og det er altså her, i sørstatene av USA, av alle steder i verden, at den erkebayerske bilprodusenten BMW velger å plassere en bilfabrikk som skal lage digre luksusbiler av høy kvalitet. Er det sosial dumping? Er det desperasjon på grunn av lav dollarkurs? Eller er det bare dumskap?

Vel: Bilene, som blir laget i fabrikken i Spartanburg i South Carolina, er ut fra forutsetningene overraskende bra. BMW X5 og Z4 er solide produkter som ikke står tilbake for noen konkurrenter som er bygd i Japan eller Europa. Og nå kommer også nykonstruksjonen X6 fra samme fabrikk.

Konseptet er slett ikke nytt, selv om BMW hevder det. Det er en såkalt suv-coupé, noe som SsangYong av alle kom BMW i forkjøpet med å lansere. Mazdas CX-7 er også et lignende og mer vellykket konsept sammenlignet med SsangYong Actyon . Men ingen kommer i nærheten av de nær sagt vanvittige egenskapene til BMW X6.

BMWs nye flåte er gigantisk og tildels vulgær i dimensjonene. Hekken er over to meter bred, og omtrent like overdimensjonert som bakenden til en smultspisende nabo til fabrikken i Spartanburg. Selv om det bare er en fireseter, er bilen større enn en X5. Karosseriet strutter av maskulin energi og muskler, og interiøret er like stramt som buksepressen til Franz Beckenbauer.

  Kjøreegenskapene på X6 er absurde, sett i lys av at det er en høyt hevet bil på 2,5 tonn eller mer. Det blir som å se en sumobryter løpe 100 meter på under 15 sekunder. Det er imponerende. Vi testet bilen på bane, og i stor fart og brå sving avslørte bilen seg som noe understyrt, men dette er likevel kun av teoretisk interesse.

Den største bensinmotoren er helt ny med dobbel turbo og 408 hestekrefter. Det er en nydelig V8-motor med perfekt lyd, en effekt som gjør livet artig og et CO2-utslipp på linje med romferger og gasskraftverk. Motoren kler bilen. BMWs supre dieselmotor på 286 hestekrefter, som også er et alternativ, blir for blek til denne bilen.

En annen teknisk nyvinning er det nye DPC-systemet som kan holde bilen på veien selv på svært glatt føre. Det elektriske hjelpesystemet fungerer slik at det nærmest støvsuger underlaget etter friksjon, for så å plassere kreftene der hjulene får tak. I praktisk bruk fører dette til at kjøring på glatt føre kan skje i utrolige hastigheter.

Timingen på lanseringen av X6 kunne antagelig ikke vært dårligere, sett i lys av tidens miljødebatt og CO2-krav for bilprodusentene. Men X6 har elementer som vil være med i utallige BMW-er i fremtiden. Den nydelige turbomotoren tyder på at BMW kommer til å bruke turbo i langt større grad enn tidligere, og det avanserte fremdriftssystemet vil garantert bedre sikkerheten også på mindre biler.

Det store spørsmålet er imidlertid: Hva skal vi med denne bilen?

Svaret er at ved å eie en X6 gjør du verden til et langt bedre sted å leve – for deg selv.