I 1862 vedtok den amerikanske kongressen at USA skulle bindes sammen med jernbane fra kyst til kyst.
Politikerne hadde hastverk og kom opp med en listig plan:
To selskaper, Union Pacific og Central Pacific, skulle konkurrere ved å bygge fra hver sin ende. Den som bygde raskest, ville ikke bare sitte igjen med mest penger, men også med mest land rundt jernbanen.
Foruten det faktum at arbeiderne til de to selskapene tok livet av hverandre med steiner og skytevåpen,og at rutene de valgte ikke ga mening av noe annet hensyn enn å tjene mest mulig penger, var konkurransen en suksess.
Verdens første transkontinentale jernbane ble ferdig på seks år – hele syv år foran skjema.
151 år senere, i 2013, la Tesla-gründer Elon Musk frem sin idé til fremtidens tog, Hyperloop. Startskuddet var gått for den største togkappløpet i vår tid.
Ideen minner om rørpost. Fjern den største bremsen for høyhastighetstog, luft, ved å legge det hele i kapsler med nær vakum innvendig. Resultatet burde bli en magnetsvevebane med toppfart på 1220 kilometer i timen, mener Musk.
Men fordi Tesla-gründeren er opptatt med å bygge romskip og elbiler, har han gjort plantegningene offentlige. Siden 2013 har alle som vil fått muligheten til å gjøre ideen virkelig.
– De kunne ha vært litt mer kreative med navnet, sier Dirk Ahlborn (39) lakonisk til DN.
Han er administrerende direktør i Hyperloop Technologies Transport (HTT), selskapet som har jobbet lengst med Hyperloop.
Han snakker om selskapets hovedkonkurrent, Hyperloop Technologies (HT), som kom med i kappløpet i 2014.
«Du bygger et romskip»
De to er per idag selskapene fremst i konkurransen om å gjøre Hyperloop til virkelighet. Men der navnene deres er så like at pressen stadig blander dem sammen, er selskapsfilosfiene vidt forskjellige.
Det er ikke nok for at Hyperloop skal lykkes at man kan sende mennesker i 1220 kilometer i timen, mener Ahlborn. Istedet handler det om å «bygge et selskap som sømløst får plass i dagliglivet ditt».
– Folk sier «å, du bygger et romskip». Nei, etter min mening er det vi gjør nærmere Uber eller Lyft. Vi skal forandre måten folk lever på, men til syvende og sist vil du ikke at det skal være science fiction.
Revolusjon på dugnad
Ahlborns selskap, HTT, forsøker å løse et av verdens mest ambisiøse prosjekter gjennom noe som på norsk ville blitt kalt dugnad. Resten av verden kjenner det som crowdsourcing.
Mer enn 520 forskere og eksperter donerer minst ti timer hver uke til å jobbe med prosjektet.
Når selskapet til sommeren går igang med å bygge en åtte kilometer lang bane i Quay Walley i California, er pengene til byggingen samlet inn gjennom folkefinansiering.
DNgrunder ser i en serie artikler nærmere på ulike former for folkefinansiering. Les også:
Dette blir Norges første folkefinansierte rettssak
En baklengs salto og åtte minutter på scenen skaffet gründerselskapet 114 investorer
Slik omgår de nye investeringstjenestene loven
David mot Goliat
Konkurrenten HT satser på sin side på at hundrevis av millioner av kroner fra rike investorer skal gjøre at de lykkes.
Selskapet har allerede hentet 316 millioner kroner og er iferd med å hente nye 680 millioner.
Selskapet er grunnlagt av oppstartsinvestoren og milliardæren Shervin Pishevar, som blant annet har eierandeler i Uber og Airbnb, og Kevin Brogan, som har en fortid i Elon Musks romselskap SpaceX.
Teknologi-nettsider som Endgadget har sammenlignet det med Davids kamp mot Goliat.
– Folkemengden kan ikke sveise
Om det går mer gemyttelig for seg enn da Central og Union Pacific konkurrerte, hardnet tonen de to imellom i februar etter at HTTs planer om en prøvebane i California ble kjent.
– Det virker som om det er en viss forvirring mellom selskapet som bygger noe og selskapet som snakker om å bygge noe, sa HTs administrerende direktør Rob Loyd til Fortune.
Så fyrte Loyd av to bredsider mot filosofien til HTT:
– Dette er ikke Linux (åpent operativsystem bygd gjennom nettdugnad).
Og:
– Folkemengden kan ikke sveise.
HT har samtidig gått høyt på banen og lovet at Hyperloop vil være i drift et sted i verden innen 2020 og har vært nøye med å påpe at det allerede er igang med å bygge en testbane i Nevada, mens HTT fortsatt er i forarbeidet med sin.
Ahlborn vil først ikke snakke om de to som konkurrenter og understreker flere ganger at han er «glad for at de er der» og at han «ikke ønsker å si noe vondt om dem.
Men så legger han til:
– Bare fordi du har et fly, betyr ikke det at du har et flyselskap.
«Det handler ikke bare om et rør», hevder Ahlborn og legger til at han mener konkurrenten HT har lagt seg i et spor hvor de nå bare gjør noe lignende hver gang HTT foretar seg noe.
– Men vi kjøper ikke bare noen rør og slenger dem et sted, sier Ahlborn, med henvisning til byggearbeidet konkurrenten er igang med.
Mener konkurrenten er redd for dem
– Jeg antar at bakgrunnen for uttalelsene er at de forsøker å hente mer penger. Men når du snakker ned noen, blotlegger du bare din egen frykt, sier Ahlborn.
Før han fortsetter:
– Vi jobber med de virkelige problemene: å lage et system folk bruker. Passasjeropplevelsen, digitaliseringen av det, forretningsmodeller, transport til stasjonene.
Tok fødesøl i egne hender
Som barnepleier måtte Astrid Skreosen (40) slite med vanlige laken til todelte fødesenger.
Da hun ba om noe bedre, fikk hun beskjed fra sjefen om at det ikke fantes og at hun fikk klare seg med det som var. Skreosen valgte i stedet å si opp jobben og starte sin egen fødelakenfabrikk.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.
