DN fortalte forrige uke om den danske OL-roeren Eskild Ebbesen som er blitt fulgt av forskere gjennom hele sin 21-årige toppidrettskarriere. Fra han var 19 til han ble 40 var det ingen fysiologiske tegn til at kroppen hans var preget av aldringsprosessene.
– De fleste tror de når makspotensialet når de fyller 30, og at det derfra bare går nedover, sa den danske roeren, og la til at det nok forekommer endel fordommer i idrettsmiljøene.
For hva hindrer egentlig Ebbesen i å holde på 10–15 år til, annet enn motivasjonen selvfølgelig? Mister man kraften og den rå psyken med årene? Den japanske skihopperen Noriaki Kasai er vel et eksempel på at selv i ekstremidretter som å sveve på ski i 100 kilometer i timen, gjør det da aldeles ingenting om man har levd noen år. Sist helg vant 43-åringen verdenscuprenn i Finland.
Kan vinne som 55-åring
Nå til helgen er vinterutøverne i aksjon igjen på Lillehammer. To av Norges aller beste langrennsløperne, Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen, er henholdsvis 30 og 34 år. Ifølge professor Jan Helgerud ved NTNU er det ingen fysiologiske begrensninger som tilsier at de ikke kan stå på start som favoritter også i 2035.
– De fleste oppnår sitt maksimale oksygenopptak i midten av 20-årene. Dette kan opprettholdes i lang tid hvis man vil, sier Helgerud.
Å snakke om aldersgrenser i idretten mener han er meningsløst.
– Jeg tror det er mange tidlige avganger i toppidretten som kunne vært unngått. Folk tror det er så spesielt med Ole Einar Bjørndalen og andre på 40 pluss som fortsatt er mestere. Dette er en livsstil som mange trives med. Kunnskapen om egen kropp og trening blir bedre med alderen og man løser oppgavene mer effektivt.
– Tror du det er mulig å vinne verdenscupen som 55-åring?
– Ja, det er fullt mulig. Det er vel bare spørsmål om man gidder. For man bør helst være blant de beste også i ung alder. Og deretter satse hardt år etter år. Men igjen, liker man å trene og tjener gode penger på idretten, samt klarer å forene dette med livet ellers – hvorfor ikke?
Samme oksygenopptak i 30 år
Den siste tiden har professoren ved det medisinske fakultetet på NTNU jobbet tett med den anerkjente medisineren Russel Richardsen ved University of Utah. Helgerud har, sammen med sine kolleger Eivind Wang og Jan Hoff ved NTNU tatt med muskelbiopsier og blodprøver av blant annet norske veteranverdensmestere i langrenn over til USA der de to professorene analyserer og sammenligner slike prøver av alt fra utrente til topptrente eldre, et arbeid de skal holde på med det neste året.
– Poenget er å skille hva som er aldring og hva som er trening. Forskningen har skutt fart, sier han.
Helgerud har blant annet fulgt Sverre M. Myklestad – pensjonert NTNU-professor – siden 1986. Myklestad som nå er 81 år gammel, målte tidligere i år oksygenopptaket sitt og fikk bekreftet at han har opprettholdt omtrent samme kapasitet siden 1986.
– I likhet med at topputøvere tror alderen spiller negativt inn, tar mange mosjonister bort intensitet og kraft i treningen sin når de blir eldre. Man tror alderdommen gjør en seig og treg og det er jo sant fordi man legger om treningen slik at man blir seig og treg.
– På en 10–15 kilometer vil en toppmosjonist være uforholdsmessig langt bak en eliteløper. Mens under birkebeineren ser vi at toppmosjonistene relativt sett er nærmere teten. Jeg tror ikke det behøver å være sånn, sier Helgerud.
Sliter med hjertet
I en aldringsstudie publisert i tidsskriftet «Age» 2013 målte Wang, Hoff, Helgerud og Richardsen treningseffekt og tilpasninger i hjertet og i karsystemet på utvalgte 20- og 60-åringer med like høyt oksygenopptak.
Én ting kommer man uansett ikke bort ifra: elastisiteten i hjertemuskelen og i åresystemet svekkes noe med alderen, altså fremgangen med samme treningsprogram var litt mindre for den eldre gruppen.
– Men hovedbudskapet er at denne forskjellen ikke er så betydelig.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.