Mens gjøken galer og bobilene krabber oppover Sognefjellsveien limes feller mot skisåler. Brøytekantene er høye som kjemper og solen skinner fra blå himmel. Sporadisk sniker shortstemperaturen seg opp fra Sognefjorden. Dette er stedet hvor de mest dedikerte skikjørerne setter både sesongens første og siste svinger.
– Innover her er det mange som har fått store gnagsår, sier tindevegleder Andreas Haslestad (43) og viser vei gjennom Hurrungane. Ingen steder i Jotunheimen ligger alpine ski-topper tettere enn her.
Topphimmelen
Av Norges drøye 300 topper som krysser den monumentale 2000-metergrensen ligger de aller fleste i Jotunheimen. Helt siden 1800-tallet har Norges høyeste fjellområde fristet eventyrlystne fjellfolk. Ugjestmildt terreng med skarpe tinder, isbreer og lange daler har sterk tiltrekningskraft. Spesielt når premien venter over 2000 meters høyde. Foruten noen sporadiske unntak var det tidligere stort sett klatrere og tindebestigere som drev med bratt skiferdsel her. Mange satte igjen skiutstyret under toppunktet og så ikke noen verdi i det hvite underlaget ut over at det var lett å ferdes på. Snøbelagte steinrøyser er både tryggere og enklere å forsere med ski enn til fots. Men mot slutten av 90-tallet økte interessen for toppturer på ski. Fjellskiene ble byttet ut med alpint turutstyr og den gode snøen fikk høyere prioritet enn den spesifikke toppen.
Yrkesskadd
For Haslestad begynte fjellivet dårlig. Med en oppvekst i Arendal var det lite som tydet på at nettopp han skulle bli veileder for utdanningen av norske tindevegledere på ski og bre. Eller at levebrødet skulle bli å hjelpe folk med å tilrettelegge turer som egentlig er litt over deres evner. Men da han som 16-åring brått ble grepet av fjellenes mystikk var det ingen vei tilbake. Siden da har livet stort sett handlet om opplevelser i høyden. Nå går han timeslange turer i Hurrungane bare for å kjenne på snøen og det har noen ganger gått år mellom hver gang han besøkte en skiheis. Vennene kaller ham kresen og yrkesskadet. I hans øyne er ikke snøen som pudder å regne med mindre krystallene henger igjen i lufta to svinger bak. Og når Haslestad har fri får han sporadiske behov for å kjenne på marginene. Da vender han ensom til fjells for å føre skiene ned dype nordvendte renner uten reell mulighet for feilgrep. Men de fleste turer er ikke slik. De fleste turer handler om å finne så god snø som mulig.
Nerd
– Perfekt. Om 10 minutter ville vi vært for sent ute. Da blir denne siden for myk, sier Haslestad som ikke kan kalles noe annet enn en fagnerd. Nå setter han kontante svinger ned fra dagens første 2000-metertopp: Steindalsnosi. Tindeveglederen er en mester i å finne nye turkombinasjoner med god snø. Å tyde vær og føre på en korrekt måte er som å løse en krevende rebus. Antall faktorer som spiller inn på resultatet er nesten uendelig. Likevel har han klart å time alt perfekt denne dagen. Sola har gjort snødekkets øverste hinne myk som halvsmeltet smør hele veien ned mot starten av neste 2000-metertopp.
– Jeg elsker å sette sammen de lange turene fremfor å satse alt på en hest. Finne kombinasjoner av fjell jeg ikke har prøvd før og gjennom hele turen bruke hodet for å være på rett sted til rett tid. Å ta hensyn til alle faktorene og så mestre dem, det er det beste, sier Haslestad og snakker om hvordan snøkvalitet, hengretninger og solinnstråling avgjør om en tur blir god eller dårlig.
2000-meterjaget
Noen av Haslestads kunder har kun en ting for øye: 2000-metergrensen. Når ambisjonen er å feie over så mange høye topper som mulig drar Haslestad rett til Leirdalen mellom Turtagrø og Spitersulen. Dalen har fjellsider som vender i alle himmelretniger og er dermed et sted hvor det alltid er mulig å finne god snø. Hvis turlaget er i god form kan hele 10 2000-metertopper bestiges på en og samme dag. Men i dag blir det ”bare” to 2000-metertopper. Haslestad topper straks inn på Fanaråken – landets eneste 2000-metring med fjordutsikt. Nå ser han utover både Falketind, Styggedalstindane, Skagasølstindane og Smørstabbtindane i tillegg til litt saltvann 2068 meter lenger ned. Så vender Haslestad blikket mot himmelen før han spenner på seg skiene igjen.
– Cirrus-skyer på vei. Et værskifte er på gang. La oss kjøre ned.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.